advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om barnefordelingssaker? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om saksomkostninger, gangen i en barnefordelingssak, sakkyndige vurderinger og mye mer. Les våre beste råd om barnefordelingssaker og unngå de vanligste feilene.
En barnefordelingssak er en sak som enten omhandler barnets faste bosted, samvær, eller begge deler. Spørsmålet om barnefordeling er aktuelt både ved skilsmisse og opphør av samboerskap, og der foreldrene ikke er sammen ved barnets fødsel. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet om hvor barnet skal bo fast, eller omfanget av samværsretten for forelderen der barnet ikke har fast bosted, må det tas ut søksmål for domstolen. Slike saker avgjøres etter barnelovens bestemmelser.
Lov om barn og foreldre m.m., også kjent som barneloven, gjelder for barn og unge under 18 år, og er den mest sentrale loven i forbindelse med barnefordelingssaker.
Loven regulerer pliktene foreldre har overfor barna, blant annet bestemmelser knyttet til foreldreansvar, og plikten foreldre har til å forsørge og ta vare på barnet sitt. Den regulerer også barnas rettigheter overfor foreldrene. Barneloven bygger på et grunnprinsipp om at hensynet til barnets beste er det sentrale vurderingstemaet for alle avgjørelser i barnefordelingssaker.
Barneloven pålegger foreldre å avtale samvær med barn etter samlivsbrudd ut fra egen vurdering av hva som er best for barnet. Oppnås ikke enighet er det opp til domstolene og offentlige institusjoner å treffe avgjørelsene.
Den andre sentrale loven i forbindelse med barnefordelingssaker er tvisteloven. Saker om barnefordeling er sivile saker, og det er derfor tvisteloven som regulerer prosessen og saksgangen. Barnefordelingssaker skiller seg imidlertid noe fra øvrige sivile saker, og saksgangen vil ofte skille seg noe fra det som er «vanlig». Dette kommer vi tilbake til.
Det er vanskelig å gi et fasitsvar på dette spørsmålet. Saker om barnefordeling følger ikke den vanlige saksgangen som andre sivile saker. I andre sivile saker som går for domstolen er det normalt at disse enten løses ved rettsmekling, hovedforhandling eller ved minnelighet ved en utenrettslig løsning.
I barnefordelingssaker er det imidlertid et ønske fra lovgiver at saken forsøkes løst uten å gå veien om hovedforhandling. Hovedforhandlinger kan ofte bidra til å eskalere konflikten mellom konfliktene. I motsetning til i andre sivile saker må partene, altså foreldrene, i de fleste barnefordelingssakene fortsette å forholde seg til hverandre i større eller mindre grad etter at saken er avsluttet. Rettsak er derfor ikke ansett å være det beste for barnet, og retten innkaller derfor enten til ett eller flere saksforberedende møter. Målet med disse møtene er å se om det kan finnes en løsning om enten midlertidig eller varig samværsløsning begge parter kan enes om. Kommer ikke partene frem til en løsning, går saken til hovedforhandling. Siden man ikke vet når en sak om barnefordeling løses er det vanskelig å gi et prisoverslag for disse sakene.
Barnefordelingssaker utvikler seg over flere stadier:
Dersom foreldrene ønsker å få saken prøvd for retten må det før stevning tas ut gjennomføres mekling hos familievernkontoret. Retten krever at det til stevningen vedlegges en meklingsattest som ikke er eldre enn seks måneder gammel.
I forbindelse med stevningen er det fornuftig å ta kontakt med en advokat med erfaring innenfor barnefordelingssaker. Stevningen skal sendes til den domstol der barnet faktisk bor, ikke der det er folkeregistrert. Den advokaten som skriver stevningen vil sende kopi til motpart eller til dennes advokat.
Når retten mottar stevning og tilsvar vil den ta kontakt med advokatene (prosessfullmektigene) og avtale tid for et første saksforberedende møte. Ofte har advokatene bedt om at det oppnevnes en sakkyndig som skal bistå under disse møtene. Det er staten som dekker utgiftene til den sakkyndige på dette stadiet.
Formen på de saksforberedende møtene skal være vennlig. Hovedpoenget med disse møtene er å se om det er mulig å komme frem til en minnelig løsning på saken uten å måtte gå til hovedforhandling.
Dersom man ikke finner en slik løsning går saken til hovedforhandling som avsluttes med at det avsies en dom i saken. Det oppnevnes ofte en sakkyndig psykolog til hovedforhandlingen. Dette kan være samme som bisto under de saksforberedende møtene, men det trenger ikke være det. Den sakkyndige gis et skriftlig mandat, og skal utferdige en skriftlig rapport som i utgangspunktet skal leveres til prosessfullmektigene senest tre uker før hovedforhandlingen.
Utgifter til den sakkyndiges arbeid dekkes ikke lenger av staten på dette stadiet, og må enten dekkes av partene sammen eller hver for seg.
Etter at hovedforhandlingene er avsluttet vil man etter en tid få dom i saken. Dommen kan ankes på lik linje med andre dommer. Når ankefristen er gått ut er den sivilprosessrettslige hovedregel at dommen er rettskraftig. Det betyr at den er endelig og at man ikke kan gå til sak på nytt om samme forhold.
Spesielt for barnefordelingssaker er rettskraftige domer, rettsforlik eller avtaler med tvangskraft kan endres dersom særlige grunner tilsier det. Det som er spesielt med barnefordelingssaker er at man ikke kan vite hvordan et barn utvikler seg. Dersom det er avsagt en dom om at et barn som på domstiden er seks år skal bo 70 prosent hos sin mor og 30 prosent av tiden hos sin far, kan det hende at barnet har et sterkt ønske om å endre på dette når han er blitt 11 år. Det kan også hende at et av foreldrene flytter, eller at samarbeidet mellom foreldrene er så dårlig at det blir nødvendig å ta opp saken igjen for domstolen.
Hovedregelen i sivile saker er at den vinnende part har krav på full erstatning for sakskostnadene fra motparten. I barnefordelingssaker vil det imidlertid kunne være vanskelig å fastslå at en part har vunnet saken fullt ut. Retten vil også kunne komme til at den tapende part har hatt god grunn til å gå til sak for å få fastslått sine rettigheter, og av den grunn fritas for å betale hele eller deler av motpartens saksomkostninger.
I praksis vil saksomkostningene i saker om barnefordeling derfor ofte bæres av hver av partene, selv om saken oppfattes som vunnet av en partene. Retten kan imidlertid idømme en part saksomkostningene.
Saker om barnefordeling faller inn under ordningen med fri sakførsel og fritt rettsråd, gitt at parten ligger under fastsatte inntekts- og formuesgrenser. Inntektsgrensen ligger i dag på kr 246 000 brutto dersom parten er alene, eller kr 369 000 brutto for husstanden. Formuesgrensen er på kr 100 000 netto. Oppfyller man disse vilkårene vil saksomkostningene tilkjennes det offentlige med fradrag av egenandel eller andre utgifter.
Det overordnede hensynet domstolen skal bygge avgjørelsen på er hensynet til hva som er det til barnets beste. Med dette menes at det er barnets interesser som skal prioriteres foran hensynet til foreldrene ved valg av løsning. Dersom ikke en spesiell løsning utpeker seg som den beste for barnet kan andre hensyn trekkes inn.
I barnefordelingssaker vil domstolene ofte oppnevne en sakkyndig psykolog som skal bistå retten med råd om de psykologfaglige vurderingene av hva som er til barnets beste. Den sakkyndige avgir ofte en sakkyndig rapport som fremlegges før hovedforhandlingen. Den sakkyndiges vurderinger veier ofte tungt, men vil ikke alltid være avgjørende for rettens vurdering.
Det neste hensynet retten gjerne vektlegger i en sak om barnefordeling er det til best samlet foreldrekontakt. Barneloven bygger på en formodning om at det er et gode i seg selv for barn å ha god kontakt med begge foreldrene, selv etter et samlivsbrudd. I praksis kan dette medføre at barnet får fast bosted hos den forelderen som er minst konfliktdrivende eller ikke vanskeliggjør samværet for den andre forelderen.
Ved avgjørelsen av hva som er til barnets beste vektlegger domstolene gjerne risikoen ved miljøskoftet eller hensynet til status quo – den formodning om at barnet vil få det best om det kan bli i sin nåværende situasjon. Både det indre og det ytre miljøskiftet tillegges vekt, nærmere bestemt skifte av omsorgsperson (indre) og skifte av skole, barnehage, venner osv (ytre). Risikoen ved ytre miljøskifte er et mer sentralt moment for de litt eldre barna.
Et viktig hensyn i barnefordelingssaker er foreldrenes personlige egenskaper. Disse er typisk et tema som den sakkyndige er oppmerksom på i sin utredning og vurdering av hvilken løsning som er til barnets beste.
Barnets mening vil være av stor betydning i barnefordelingssaker. Barnets egne mening om hvor det skal bo og om samvær tillegges større vekt jo eldre og mer modent barnet er. Etter barneloven § 31 har barn etter fylte syv år rett til å bli hørt i saker som angår barnet. Etter fylte 12 år skal barnets ønsker tillegges stor vekt. I barnefordelingssaker vil enten dommeren selv eller den sakkyndige samtale med barnet for å få frem barnets mening. Også barn under syv år skal uttale seg og høres i den grad i de er i stand til å danne egne synspunkter. De små barna høres sjelden, men de sakkyndige pleier likevel å møte med dem da deres syn og mening alltid kan være relevant å se hen til ved vurderingen av hva som er til barnets beste. Hvis barnet fremsetter et oppriktig ønske som fremstår som barnets eget skal det vektlegges av domstolen i den grad man tenker at barnet forstår konsekvensen av ønsket og det ikke er andre grunner til at det burde vektlegges.
Dersom det er flere barn oppstår spørsmålet om søskenflokken skal holdes samlet, eller om de bør splittes. Det gjelder et rådende utgangspunkt om at det beste er å holde søskenflokken samlet, men i visse tilfeller kan det forekomme at søsken splittes. Hensyn som kan tilsi en slik løsning er at barna selv ønsker det, at det er stor aldersforskjell mellom søsknene, at søsknene ikke fungerer godt sammen, eller at søskenflokken er stor slik at hver av foreldrene ikke klarer å ta seg av alle på en gang. Det må alltid foretas en konkret vurdering av den enkelte sak.
I saker der en av foreldrene anfører at barnet utsettes for en risiko for å bli utsatt for vold, rus eller overgrep hos den ander foreldrene oppstår det særlige spørsmål. Mistanken om at et barn utsettes for vold i hjemmet må tas på alvor. Det følger av barneloven § 48 annet ledd at domstolene skal ta hensyn til at barnet ikke må bli utsatt for vold eller overgrep. Retten bør i slike saker oppnevne sakkyndige som har spesiell kompetanse og erfaring på voldsproblematikk.
Det er vanskelig å føre bevis for at det har skjedd eller vil kunne skje vold eller overgrep mot et barn, og det er derfor en risiko for at domstolene kommer til feil resultat i saken. I disse sakene kan det derfor være tilstrekkelig med mindre grad enn 50 prosent sannsynlighetsovervekt for at beviskravet anses oppfylt. En voldssak som er henlagt hos politiet kan vektlegges i en sak om barnefordeling. Det må imidlertid gjøres en konkret vurdering av om påstandene om vold er reelle eller fremsatt med den hensikt å sverte den andre parten.
Dersom man som foreldre ikke blir enige om samvær, fast bosted, flytting eller andre spørsmål i forbindelse med barnefordeling vil det lønne seg å få juridisk bistand så raskt som mulig. Barnefordeling er et konfliktfylt og vanskelig tema, og en advokat kan både bidra til å senke konfliktnivået og til å finne en løsning som faktisk er til barnets beste.
Det beste rådet som kan gis i forbindelse med barnefordeling er å huske på at det er barnet og hva som faktisk er til barnets beste som er det viktigste. Man må som foreldre alltid forsøke å holde konfliktnivået så lavt som mulig og alltid søke å finne en minnelig løsning som alle kan være fornøyd med.
Dersom saken involverer små barn kan det være lurt å opprette en god og detaljert samværsavtale. Denne avtalen må ta høyde både for endringer som følge av barnets alder, hvordan barnet responderer på den avtalte ordningen og hva som best sikrer barnets tilknytning til begge foreldrene.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
