advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om yrkesskadeerstatning? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva yrkesskadeerstatning er, hvordan man får en skade godkjent som yrkesskade, vilkårene for erstatning, hvordan man søker, eksempler på yrkesskadeerstatning og mye mer. Les våre beste råd om yrkesskadeerstatning og unngå de vanligste feilene.
Yrkesskadeerstatning er en erstatning for påført yrkesskade. En yrkesskade er en personskade eller et dødsfall som er forårsaket av en ulykkeshendelse i arbeid, eller på grunn av et spesielt arbeidsmiljø. Dette kalles gjerne yrkessykdom.
En yrkesskade er altså en skade som skyldes en plutselig ytre påvirkning og som er forårsaket av en ytre begivenhet. Typiske yrkesskader er å få en finger kappet av i sirkelsagen, eller å bli påført en kneskade eller brekke foten etter et fall. I folketrygdeloven § 13-3 er yrkesskade definert som “en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket”. Belastningslidelser og psykiske sykdommer er unntatt.
Sykdommer som følge av en skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet er omfattet av yrkesskadebegrepet hvis sykdommen er nevnt i forskriften om yrkessykdommer. Dette gjelder, blant annet, sykdommer som skyldes “forgiftning eller annen kjemisk påvirkning”, (...) “strålingsenergi” eller dersom man er blitt påført “nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet” eller “lungesykdommer som skyldes påvirkning av finfordelte stoffer”. Typiske yrkessykdommer er bronkitt, astma, kreft og allergier.
Noen skader og sykdommer gir symptomer med en gang, mens andre ikke gir symptomer før etter noen år. For å kunne ha krav på erstatning må man ha vært yrkesskadedekket når skaden eller sykdommen inntreffer. Hvem som er yrkesskadedekket er listet opp i folketrygdloven §§ 13-6 til 13-13. Dette omfatter, blant annet, arbeidstakere som er medlemmer i trygden, fiskere, lottakere, militærpersoner og medlemmer som utfører branntjeneste, redningstjeneste, eller lignende.
I utgangspunktet er selvstendig næringsdrivende og frilansere unntatt ordningen for yrkesskadeerstatning. Disse yrkesgruppene har likevel muligheten til å tegne forsikring for frivillig trygd. Den årlige premien utgjør 0,4 % av forventet årsinntekt i disse tilfellene.
I tillegg til den offentlige ordningen for yrkesskadeerstatning, er arbeidsgiver pliktig å tegne yrkesskadeforsikring i et privat forsikringsselskap. Denne forsikringen skal dekke en viss del av arbeidstakers erstatning for yrkesskade eller -sykdom, slik at ytelser fra forsikringsselskapet og NAV til sammen skal utgjøre full forsikring. Forsikringsselskapet er ikke bundet av NAV sin vurdering av yrkesskaden, men dersom NAV godkjenner skaden som en yrkesskade, er dette et godt argument for å også anse skaden som en yrkesskade hos forsikringsselskapet. Dersom arbeidsgiver ikke har slik forsikring, man arbeidstaker melde skaden sin til yrkesskadeforsikringsforeningen.
Folketrygdloven fra 1997 (ftrl.) er den loven som i størst grad regulerer yrkesskader og yrkesskadeerstatning. Loven er delt opp i ni deler, med 26 kapitler. Kapittel 13 omhandler yrkesskader, og utgjør grunnlaget for yrkesskadeerstatning. Loven gir de som er yrkesskadedekket etter §§ 13-6 til 13-13 enkelte særfordeler, som lavere egenandel og bedre rettigheter til sykepenger. For å kvalifisere til disse særfordelene, må arbeidsulykken være godkjent som en yrkesskade eller -sykdom.
Dette er det NAV som tar seg av. NAV er det offentlige organet som bestemmer om en skade eller sykdom skal bli godkjent som en yrkesskade eller ei, og derfor vil rettsområdet også preges av deres praksis og interne notater. Dette er mindre tilgjengelig for privatpersoner enn praksis fra domstolene, og det vil derfor være lurt å engasjere en advokat med god kompetanse på området, for å få hjelp med saken.
I tillegg til disse to hovedsakelige rettskildene, kommer også yrkesskadeforsikringsloven fra 1989 til anvendelse ved en godkjent arbeidsulykke. Denne loven regulerer uttrykkelig arbeidsgivers plikt til å tegne yrkesskadeforsikring, hva en slik forsikring dekker, hva som skjer når arbeidsgiver ikke har tegnet slik forsikring, og så videre.
Flere forhold knyttet til yrkesskader og -sykdom, og erstatning som følge av dette, er uttrykkelig regulert i forskriftene, som det finnes mange av. Det finnes blant annet en forskrift om menerstatning ved yrkesskade, forskrift om yrkessykdommer, forskrift om beregning av uførepensjon og godskriving av pensjonspoeng ved yrkesskade, og så videre.
For å kunne få erstatning, må man først og fremst være påført en yrkesskade eller -sykdom som oppfyller kravene, og som er godkjent av NAV. NAV foretar en konkret vurdering i den enkelte saken, men vurderingen baserer seg på enkelte vilkår som må være oppfylt uansett.
For at NAV i det hele tatt skal vurdere om det foreligger en godkjent yrkesskade, må det være snakk om en skade på arbeidsstedet. En yrkesskade er definert som en skade eller sykdom som følge av en ulykke, og den må skyldes en plutselig ytre påvirkning. Det vil si at skader som inntreffer uten en ytre påvirkning, ikke utgjør en yrkesskade. Dette kan for eksempel være skade som følge av et løft på jobb, som en sykepleier som forflytter en pasient.
Det er gjort unntak fra dette utgangspunktet for de tilfeller der noe helt spesielt skjer, for eksempel at man sklir, glipper taket på pasienten, og så videre. Hvis skaden skyldes kroppens egne bevegelser - for eksempel at man får en ryggskade som følge av bevegelse - er det ingen ytre påvirkning tilstede, og det kan ikke være snakk om en yrkesskade.
Også ved en ekstraordinær påkjenning som går utover det normale i arbeidet, kan det være en ulykkesskade som kvalifiserer til yrkesskade. Hvis løftet må skje fort, i en stilling med dårlig plass, kan dette være en slik ekstraordinær påkjenning.
Belastningsskader vil normalt ikke godkjennes som en yrkesskade, selv om skaden skjer i arbeidet. Grunnen til at dette er unntatt er fordi skaden ikke skyldes en plutselig ytre hendelse - tvert imot er slike skade en konsekvens av ensidig eller tungt arbeid. Heller ikke psykiske lidelser er omfattet. Det vil si at dersom man påføres posttraumatisk stresslidelse (ptsd) etter en hendelse i arbeidet, vil dette normalt ikke godkjennes som en yrkesskade. Unntak er gjort dersom arbeidsulykken var såpass dramatisk at den innebar en trussel om død for arbeidstaker eller andre.
Belastningsbaserte sykdommer er heller ikke omfattet, ettersom de ikke er listet opp i forskriften. Ellers vil yrkessykdommer normalt godkjennes som yrkesskader hvis de er en følge av noe i arbeidet, og dersom de er listet opp i forskriften.
Dersom du ønsker å lese mer om yrkesskader, hvordan man melder fra og hvordan behandlingen hos NAV foregår, kan du lese denne artikkelen.
Dersom NAV godkjenner skaden eller sykdommen som en yrkesskade, kvalifiserer man for erstatning dersom man har blitt påført et økonomisk tap, som en følge av skaden eller sykdommen. Dette er de grunnleggende erstatningsvilkårene som må være oppfylt i alle tilfeller med krav om erstatning. Dersom du ønsker å lese mer om erstatning, kan du gjøre det i vår artikkel om erstatningsrett.
Mange synes det er vanskelig å vite hvordan man skal søke om å få yrkesskadeerstatning, og hvordan prosessen er.
Først og fremst må ulykkesskaden meldes til NAV. Når skaden inntreffer, er det arbeidsgivers plikt å sende skademelding. Dette følger av ftrl. § 13-14, og gjelder både skade, sykdom og dødsulykke. Hvis arbeidsgiver ikke melder ifra, kan arbeidstaker melde skaden til NAV selv. Dette bør gjøres så fort som mulig, men senest ett år innen ulykken skjedde.
Deretter bør man spørre arbeidsgiver hvilket forsikringsselskap vedkommende har tegnet yrkesskadeforsikring hos. Det er disse man så må rette sitt erstatningskrav mot. Det holder å skrive et brev og kreve yrkesskadeerstatning, enkelte forsikringsselskap har også digitale løsninger for å søke om erstatning.
Dersom bedriften man var ansatt hos ikke har forsikring eller har gått konkurs, kan man sende krav om erstatning til Yrkesskadeforsikringsforeningen. I tillegg har enkelte arbeidstakere egne forsikringer som kan komme til anvendelse ved en yrkesskade. Hvis man er usikker, kan man ta kontakt med sin kontaktperson i forsikringsselskapet man benytter seg av. Forsikring for yrkesskade kan være “bakt inn” i andre forsikringer, og derfor ikke være helt åpenbart.
Man trenger normalt ikke oversende dokumentasjon fra NAV og fastlege til forsikringsselskapet. Det vanlige er at forsikringsselskapet, og eventuelt Yrkesskadeforsikringsforeningen, innhenter slik dokumentasjon og opplysninger på egenhånd.
Utgangspunktet når man får erstatning er at man skal få dekket sitt fulle økonomiske tap. Man skal stå i samme stilling som om yrkesskaden aldri hadde skjedd, og beløpet skal dekke alle utgifter og tap man er påført. Ved yrkesskade vil det som regel si at man skal få dekket det inntektstap man er blitt påført, samt de utgifter skaden har medført, og i tillegg vil man i enkelte tilfeller har rett til mènerstatning.
Hvor stort inntektstap man er blitt påført beregnes konkret i den enkelte saken. Både allerede lidt inntektstap og fremtidig inntektstap skal dekkes. Det er tre alternative måter å beregne inntektstap, og den er den som gir høyest inntekt som skal legges til grunn for erstatningsutmålingen.
Man kan velge mellom den pensjonsgivende inntekten året før skaden eller sykdommen ble konstatert, den pensjonsgivende inntekten det året skaden eller sykdommen ble konstatert eller den pensjonsgivende inntekten et senere år.
Bare dersom det er særlige holdepunkter for å anta at den fremtidige inntekten vil være vesentlig høyere eller lavere enn ett av de tre alternativene, skal det gjøres unntak fra hovedregelen om at det høyeste av de tre alternativene skal legges til grunn. I så tilfelle skal fremtidig inntekt settes til den sannsynlige inntekten man ville hatt dersom skaden eller sykdommen ikke inntraff.
Påførte og fremtidige utgifter i forbindelse med en yrkesskade, kan være mange forskjellige ting. Utgifter du vil få dekket gjennom yrkesskadeforsikringen er de som ikke dekkes av offentlig trygd. Det vil si at man først og fremst må søke utgiftene dekket via folketrygden, før man søker det dekket gjennom arbeidsgivers yrkesskadeforsikring.
Utgifter man er blitt påført frem til man får erstatning, erstattes krone for krone. Når det gjelder fremtidige utgifter, skal disse erstattes i form av en engangserstatning.
Når NAV godkjenner en arbeidsulykke som en yrkesskade, får man et såkalt yrkesskadevedtak. Dette vedtaket beskriver skaden eller sykdommen, og er noe man bør ha med seg på alle behandlinger man kan få dekket, slik at behandleren følger kravene fra Helfo i forbindelse med en yrkesskade.
De vanligste typene utgifter er utgifter til behandling, lege, medisiner, samt tekniske hjelpemidler, ombygging og tilpasning av hus og hjelp i hjemmet ved store skader eller alvorlige sykdommer. Slike merutgifter må dokumenteres for at man kan søke erstatning for dem.
Erstatning for merutgifter er skattefritt.
Mènerstatning er en erstatning for medisinsk invaliditet. Denne typen erstatning er en kompensasjon for varig medisinsk invaliditet, og skal erstatte den reduserte livskvaliteten man er påført. Dette er altså en erstatning som ikke er knyttet til noe spesifikt økonomisk tap. For å kvalifisere til mènerstatning må man være minst 15 % ufør, i over ti år. Enkelte forsikringer har lavere krav, men det er dette som er de offentlige kravene.
Slik erstatning utmåles i forhold til den medisinske invaliditeten som fastsettes av en spesialist. Deretter følges en standardisert formel - en form for kalkulator - som ikke gir særlig rom for skjønn. På denne måten utbetales like mye erstatning til to like tilfeller, og subjektive element har ingen betydning.
Mènerstatning er skattefritt.
Oppreisning er en type erstatning for ikke-økonomisk tap, og skal gi erstatning for såkalt “tort og svie”. Dette kan ikke kreves av forsikringsselskapet, og krav om oppreisning må derfor rettes direkte mot arbeidsgiver.
For å ha krav på oppreisning på arbeidsgiver ha opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig. Dette er altså bare aktuelt i de mer alvorlige situasjoner, for eksempel hvis arbeidsgiver ikke har fulgt lovpålagte HMS-regler.
Dersom yrkesskaden fører til dødsfall, kan gjenlevende ektefelle, samboer eller barn har rett til erstatning for tap av forsørger. Det kreves at den avdøde har forsørget eller kom til å forsørge vedkommende i nærmeste fremtid.
Hvor mye man kan få utbetalt i yrkesskadeerstatning, er det ikke noe klart svar på. Dette beror på en konkret helhetsvurdering i den enkelte saken, hvor det økonomiske tapet man er påført utgjør grunnlaget for erstatningen.
Hvis A påføres skade A1 på jobb, mens B påføres skade B1 på jobb, kan deres økonomiske tap være ekstremt forskjellige. A må kanskje flere ganger til tannlegen, mens B blir varig medisinsk invalid, og kvalifiserer til mènerstatning.
Det er derfor ikke mulig å gi noe klart svar på hvor mye man kan få i yrkesskadeerstatning, ettersom dette beror på hvilke økonomiske tap man er blitt påført.
I enkelte tilfeller kan saksbehandlingen da lang tid, opptil flere år. Dersom saken må opp for domstolen, vil det ta enda lenger tid. For mange vil det bety at det kan ta lang tid før erstatningen utbetales.
Likevel er det ofte slik at tvisten bare står om hvor stor erstatningen skal være; ikke om man har krav på erstatning. Hvis arbeidsgiver har påtatt seg ansvar for skaden og det er klart at man vil ha krav på en betydelig erstatning, er det muligheter for å få utbetalt erstatning såkalt à konto mens saken behandles.
Dette er avrundede erstatningsbeløp som utbetales underveis, og som det gjøres fradrag for i sluttoppgjøret. Det kan være vanskelig å forstå hvordan man retter et slikt krav, og det er derfor viktig med en dyktig advokat med kompetanse på området.
Det gjelder forskjellige frister for krav etter yrkesskader. Først og fremst må man innen ett år fra ulykken skjedde, melde skaden til trygden. For yrkessykdommer gjelder fristen fra man er blitt klar over årsaken til sykdommen.
Et krav om yrkesskadeerstatning må reises innen tre år fra man fikk kunnskap om skaden og dens ansvarlige. Det vil si at man mister kravet på erstatning hvis man ikke fremmer kravet overfor forsikringsselskapet og NAV innen tre år. Årsaken til dette er at man har et ønske om at utestående krav skal avvikles innen rimelig tid, og det skal gjøre det enklere for begge parter å innrette seg.
Erstatningsrett er et rettsområde som i stor grad baserer seg på tidligere avgjørelser fra domstolen eller forvaltningen. Dette gjelder yrkesskadeerstatning på lik linje med alle andre erstatninger. Ved erstatningsutmåling gis det mye rom for skjønn, noe som kan gjøre det vanskelig å vite hvordan saken vil utspille seg.
Det vil her gjennomgås et par fiktive eksempler, for å gi et bedre bilde av hva man kan forvente seg i yrkesskadeerstatning.
Per får klemt sin hånd i en maskin på jobb. Dette fører til store skader i hånden. En del av skadene repareres ved operasjon, men Per må påregne smerter og redusert følsomhet i hånden resten av livet. I de fleste tilfeller vil dette også kvalifisere til varig medisinsk invaliditet, og Per vil kunne få mènerstatning og erstatning på opptil flere millioner kroner.
Berit jobber som sykepleier på psykiatrisk avdeling på et sykehus i Norge. Flere av pasientene er utagerende og Berit blir gjentatte ganger slått, både i hode og på kroppen. Etter flere år får hun påvist en hjerneskade, som gjør at hun blir ufør. Dette gir grunnlag for både erstatning og mènerstatning opptil flere millioner kroner.
Ivar jobber på Narvesen på Oslo sentralstasjon. En lørdag kveld blir han overfalt og butikken blir ranet av to maskerte menn. På grunn av dette blir han ufør, og sliter med psykiske reaksjoner, mareritt og angst, i tillegg til de fysiske skadene. Dette kan gi grunnlag for erstatning for, blant annet, lidt og fremtidig inntektstap, som kan utgjøre mange millioner kroner.
Det er som tidligere nevnt vanskelig å gi noe klart svar på hvor mye man vil kunne få i yrkesskadeerstatning, all den tid det beror på ens eget økonomiske tap. Det er likevel i mange tilfeller slik at erstatningen kan utgjøre store beløp, og dersom man mistenker at man er påført en yrkesskade eller -sykdom, er det derfor lurt å kontakte en advokat, slik at man kan få vurdert skaden og mulighetene for en erstatning.
Dersom man blir påført en yrkesskade eller -sykdom, bør man kontakte advokat så fort som mulig. Det er ikke nødvendigvis slik at man bør overlate saken til advokaten med det samme, men en advokat kan tidlig gi informasjon om hvordan man skal forholde seg til saken. Mange kontakter ikke advokat før de “står fast” med forsikringsselskapet eller NAV, og føler at de først da kommer til kort, og i mange tilfeller vil det da være for sent.
Å søke erstatning kan være en komplisert prosess; både å forstå hvordan det gjøres og saksbehandlingen rundt det, samt hvilke poster som skal inkluderes. Spesielt gjelder dette dersom man søker om mènerstatning, eller ønsker å få à konto-utbetalinger. En advokat vil kunne bistå med erstatningssaken på alle områder, og sørge for at alle frister overholdes, at yrkesskaden meldes til alle aktuelle instanser og å rette et velbegrunnet krav mot forsikringsselskapet.
Hvis man søker yrkesskadeerstatning fra NAV og får avslag, kan en advokat også bistå i klageprosessen. Det er i seg selv relativt enkelt å klage på et vedtak fra NAV, men en advokat vil kunne bistå med å skrive en velbegrunnet klage, og sørge for at alle frister overholdes slik at man ikke mister klagemuligheten.
Utgifter til juridisk bistand dekkes ofte av forsikringsselskapet til arbeidsgiver, når skaden er godkjent som yrkesskade. Det er imidlertid klienten selv som må betale advokaten, og så eventuelt få pengene tilbake via erstatningen fra forsikringsselskapet. I enkelte tilfeller vil man også kunne ha krav på fri rettshjelp. Adgangen til dette beror på inntekt og formue.
Yrkesskader og erstatning for yrkesskader kan være kompliserte. og det er et vanskelig rettsområde med mange problemstillinger. Det er derfor spesielt viktig å kontakte en advokat med inngående kjennskap til lovverket, prosessen og praksis på området.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
