advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om ektefellers arverett? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hvor mye en gjenlevende ektefelle har krav på, både med og uten (felles) barn, hvordan arven skal fordeles, hva særeie og pliktdelsarv er, retten til å sitte i uskiftet bo og mye mer. Les våre beste råd om ektefellers arverett og unngå de vanligste feilene.
Når et gift menneske dør, følger det av loven at den gjenlevende ektefellen har arverett etter avdøde. Størrelsen på ektefellearven avhenger av om førsteavdøde ektefelle etterlater seg andre arvinger enn gjenlevende ektefelle. Viktigere enn arveretten er imidlertid gjenlevendes rett til å sitte i såkalt uskiftet bo. Velger gjenlevende å sitte i uskifte utsettes fordelingen av arven etter førsteavdøde.
De mest sentrale lovene i forbindelse med ektefellers arverett. Sammen fastsetter disse arvereglene for ektefeller og regulerer gjennomføringen av dødsboskiftet og uskiftet bo. Begge lovene er gamle (henholdsvis fra 1972 og 1930), og kan være vanskelige å forstå.
1. januar 2021 tredde en ny arvelov i kraft. Se også vår overordnede artikkel om arv, som tar for seg arvereglene slik de er per nå.
Den mest sentrale endringen i den nye loven er en økning av pliktdelsarven til hver av livsarvingene. Med den gamle arveloven var hver livsarvings pliktdelsarv begrenset oppad til 1 million kroner. I den nye arveloven er pliktdelsarven økt til 15 ganger grunnbeløpet. Denne endringen innebærer en begrensning i mulighetene til å bestemme fordelingen av ens formue i testament.
For ektefeller innebærer ikke den nye loven noen endringer. Ektefellens arv kan også etter den nye loven begrenses til 4 G, gitt at ektefellen er informert om dette i forkant.
En gjenlevende ektefelle har rett på arv etter førsteavdøde. Etter dødsfallet må det kartlegges hvor stor formue avdøde hadde, og hvordan denne skal fordeles mellom arvingene. Utgangspunktet er at ektefellenes felleseie deles likt, slik at halvparten går til gjenlevende ektefelle og den andre halvparten går til fordeling mellom førsteavdødes arvinger. Dersom en av eller begge ektefellene hadde særeie eller skjevdelingsmidler skal disse holdes utenfor arveoppgjøret.
Eksempel 1: Ektefellene A og B eier sammen verdier verdt 5 millioner i felleseie. Ved As død deles formuen i to, slik at B beholder sin halvpart (2,5 millioner) mens As halvpart går til fordeling mellom arvingene.
Eksempel 2: Ektefellene A og B eier sammen verdier verdt 5 millioner i felleseie. I tillegg har A en hytte verdt 1 million som han arvet etter sin mor. Denne hytten skal inngå i As formue. Dermed er det halvparten av fellesformuen (2,5 millioner) pluss hytten som er gjenstand til fordeling mellom As arvinger, inkludert gjenlevende ektefelle, etter dennes død.
Hvor stor del av det den avdøde etterlater seg en ektefelle har krav på, avhenger av om, og i så fall hvilke arvinger denne etterlater seg. I norsk arverett skilles det mellom tre «situasjoner» som får innvirkning på gjenlevende ektefelles arverett: der førsteavdøde etterlater seg livsarvinger, der førsteavdøde etterlater seg foreldre eller søsken i live og der førsteavdøde ikke etterlater seg noen innenfor disse arving-gruppene. Ektefellene kan ha opprettet testamenter hvor den lovbestemte arveretten økes eller reduseres. Arverett begrunnet i ekteskap faller bort dersom ektefellene er lovlig separert.
Dersom førsteavdøde etterlater seg livsarvinger (barn, barnebarn osv.), har en gjenlevende ektefelle krav på en minstearv på ¼ av det førsteavdøde etterlater seg. Denne minstearven skal imidlertid alltid tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet. Hvis en fjerdedel av arven utgjør mindre enn dette, økes arven til dette minstebeløpet. Dette betyr at gjenlevende ektefelle aldri får mindre enn 4 G. Gjenlevende ektefelles rett til minstearv går foran livsarvingenes pliktdelsrett. Dersom det ikke er nok midler etter avdøde til å dekke begge disse postene, er det altså livsarvingenes pliktdelsarv som avkortes.
Den neste arvegruppen som påvirker gjenlevende ektefelles arverett, er avdødes foreldre eller søsken. Har avdøde foreldre eller søsken i live, er gjenlevendes arverett begrenset til halvparten av dødsboet, men aldri mindre enn 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden ved dødsfallet, per i dag i underkant av 600 000 kroner.
Er det ingen arvinger som nevnt ovenfor, arver ektefellen alt. Lengstlevende overtar med andre ord hele fellesformuen den hadde med førsteavdøde og eventuelle særeie eller skjevdelingsmidler. Førsteavdøde kan imidlertid ha skrevet et testamente som rykker ved dette utgangspunktet.
Et testamente kan både utvide og innskrenke gjenlevende ektefelles arverett.
Dersom testamentet innskrenker rettighetene er det et vilkår for gyldigheten at den andre ektefellen har fått kjennskap til dette før dødsfallet. Retten til minstearven kan ikke begrenses ved testament. Ektefellen har med andre ord alltid krav på enten 4G eller 6G, jf. ovenfor.
Dersom avdøde hadde livsarvinger (enten felles eller særkullsbarn), begrenser dette adgangen til å disponere over formuen ved testament. Ettersom livsarvingene til sammen har krav på 2/3 av dødsboet som pliktdelsarv, og denne ikke kan fratas dem ved opprettelsen av testament, legger dette klare begrensninger på testasjonsretten. I slike tilfeller kan gjenlevende arverett økes fra den lovbestemte fjerdedelen til en tredjedel.
Ektefeller uten livsarvinger står fritt til å opprette testamenter der gjenlevende ektefelle utnevnes til enearving.
Viktigere enn en ektefelles arverett er imidlertid dennes rett til å sitte i såkalt uskiftet bo. Etter disse reglene har en gjenlevende ektefelle mulighet til å overta felleseiet med avdøde. En gjenlevende ektefelle har som hovedregel ikke rett til å sitte i uskifte med særeiemidler, men noe annet kan avtales mellom ektefellene i ektepakts form. Arvingene kan også samtykke til at særeiemidlene inngår i uskifteboet.
Særeiemidler holdes med andre ord som hovedregel utenfor et uskiftet bo, og skal fordeles mellom avdødes arvinger, herunder gjenlevende ektefelle, straks. Om ektefellen har rett til ¼ av avdødes verdiene, omfatter dette også eventuelle særeieverdier. I eksempel 2 ovenfor ville altså As hytte falt utenfor uskifteboet, men gjenlevende ektefelle B ville hatt krav på fjerdedel av verdien.
Fordelingen av arven etter førsteavdøde ektefelle utsettes med andre ord til den lengstlevende ektefellen går bort eller til boet skiftes. Uskifte er praktisk viktig fordi det gir gjenlevende muligheten til å beholde felles bolig eller andre eiendeler av stor verdi eid i fellesskap etter ektefellens død.
Retten til å sitte i uskifte gjelder imidlertid kun overfor ektefellenes felles barn. Særkullsbarn (førsteavdødes barn med andre enn lengstlevende) kan kreve sin del av arven etter forelderen straks. Særkullsbarn kan også samtykke til uskifte, og der dette er gjort kan h*n ikke senere kreve boet skiftet uten at bestemte vilkår er oppfylt.
Ved uskifte har den gjenlevende ektefellen som et utgangspunkt fri rådighet over både det den selv eier og det avdøde eide. Dette innebærer blant annet en rett til å bruke (opp) formuen uten samtykke fra felles livsarvinger eller øvrige slektninger og selge og gi bort eiendeler.
En gave kan ikke stå i misforhold til formuen. Hvilke gaver som kan gis må vurderes konkret. Rettspraksis tyder imidlertid på å at gaver hvis verdi utgjør mindre enn 10 % av bo-nettoen aldri burde omstøtes, mens gaver med en verdi på mer enn 30 % nesten alltid omstøtes.
For fast eiendom gjelder det visse begrensninger på dette punktet. Det er ikke tillatt å selge fast eiendom til lavere enn markedspris, ei heller gis bort. Slike disposisjoner omstøtes og går tilbake til det uskiftede boet.
Arvingene kan alltid samtykke til at slike gaver gis.
Gjenlevende ektefelle må selv sende inn begjæring om å sitte i uskifte. Bruk skjemaet "Melding om uskiftet bo". For å få sitte i uskifte må følgende vilkår være oppfylt.
For det første må gjenlevende ektefelle ta ansvaret for avdødes gjeld. Videre må eventuelle særkullsbarn samtykke i uskifte. Alternativet er at det skiftes med særkullsbarna og at gjenlevende sitter i uskifte med felles livsarvinger, såkalt sammensatt skifte. Hvis avdøde hadde særeie må det inngås avtale med arvingene for at dette skal inngå i uskifteboet.
Det er i dag svært vanlig at en gjenlevende ektefelle velger å overta boet etter førsteavdøde og blir sittende i uskifte. Enhver burde imidlertid ta en konkret vurdering av egen situasjon før en tar denne beslutningen.
Ved vurderingen av om boet skal skiftes eller ikke er det visse forhold som burde tas i betraktning. Et første moment i vurderingen er hvor stor andel av dødsboet som vil tilfalle lengstlevende ektefelle dersom boet skiftes straks. Hvis man står som enearving etter førsteavdøde vil det lønne seg å skifte boet straks. Lengstlevendes alder og livssituasjon er også av betydning, og om man forventer at det kan oppstå forhold i fremtiden som medfører at boet må skiftes. Ettersom man overtar førsteavdødes gjeld er det også viktig å få klarhet i om det er mer gjeld enn eiendeler i førsteavdødes bo. Er dette tilfellet vil det ikke være gunstig å overta boet uskiftet.
Et uskiftet bo kan skiftes mens gjenlevende ektefelle fortsatt lever. Ved slike skifter har gjenlevende sin arverett etter førsteavdøde i behold, og reglene for dette gjelder slik de er forklart i denne artikkelen.
Gjenlevende ektefelle kan selv kreve boet skiftet uten noen annen grunn enn at det er det den ønsker, men felles livsarvinger og særkullsbarn som har samtykket har ikke denne muligheten.
For at avdødes arvinger skal kunne kreve boet skiftet mens gjenlevende fortsatt gjelder, må lovbestemte vilkår for dette være oppfylt. Det kreves at verdien av uskifteboet er vesentlig redusert og at dette skyldes gjenlevende ektefelles utilbørlige adferd. Det er med andre ord ikke nok at den gjenlevende ektefellen bruker og forbruker av boet, den må gjøre det på en utilbørlig måte.
Uskifteboet skal også skiftes dersom gjenlevende ektefelle gifter seg på nytt. Ved inngåelse av nytt ekteskap faller retten til å sitte i uskifte bort. Dette er imidlertid ikke tilfellet dersom gjenlevende inngår et samboerskap. For at samboerskap skal rykke ved retten til å sitte i uskifte er det et vilkår at det har vart i minst to år.
Ved skifte av uskifteboet ved lengstlevende ektefelles død, fordeles arven med en halvpart til hver av de to slektene. Det regnes altså ikke noen arv fra førsteavdøde til lengstlevende ektefelle. Hvis gjenlevende satt i uskifte med førsteavdødes særeiemidler, skal det tas hensyn til dette ved skiftet.
Dersom førsteavdøde hadde særkullsarvinger og disse ønsker sin del av arven utbetalt straks, må det gjennomføres det som kalles sammensatt skifte. Slike skifter er kompliserte og kan by på en rekke problemstillinger både på det juridiske og det mellommenneskelige plan. Av denne grunn kan det i disse sakene være lurt å få juridisk bistand slik at alle regler overholdes og at skiftet gjennomføres på best mulig måte for alle de involverte.
Dersom man ønsker å skrive et testament som påvirker gjenlevede ektefelles arverett, er det viktig at det oppfyller alle krav til innhold og form som loven stiller. For å sikre seg mot at det etter ens død oppstår tvil om testamentets gyldighet, kan det være lurt å få bistand fra en advokat til opprettelsen.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
