Vil du vite mer om prenup (ektepakt)? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva en prenup er, hvordan man oppretter en prenup, hva man kan regulere i en prenup, hvorfor man bør ha en prenup, hvordan tinglyse en prenup, og mye mer. Les våre beste råd om prenup og unngå de vanligste feilene.
Prenup er et annet ord for det som på engelsk kalles en “prenuptial agreement”. Dette er en skriftlig kontrakt, inngått av et par før ekteskap som gjør at de kan velge og kontrollere mange av de rettighetene man tilkjennes ved ekteskap, og hva som skjer hvis ekteskapet opphører eller ved død. Et alternativ er en “postnuptial agreement”, som er en lignende avtale, men som inngås etter ekteskapet. Dette er det vi på norsk kjenner som ektepakt.
I norsk rett er hovedregelen for ektefeller felleseie. Dersom man ønsker særeie, må dette fastsettes i en kontrakt, som kalles en ektepakt. Det er ikke så vanlig å bruke begrepet “prenup” på norsk, men mange gjør det fordi det snakkes om “prenups” i amerikanske filmer.
En ektepakt, eller en prenup, er en juridisk bindende avtale om hvordan ektefellene skal dele formuen ved en eventuell oppløsning av ekteskapet, dersom man ønsker noe annet enn det som er lovens normalordning. Man bør inngå en ektepakt hvis man ønsker særeie eller skal gi hverandre store gaver.
Instituttet om særeie har, over hele verden, røtter langt tilbake. Dette gjelder også Norge. Tidligere var kvinnen fullstendig underlagt mannen - først faren, og så ektemannen - og umyndige hele livet. Hvis de skulle inngå rettslig bindende avtaler, måtte de ha en verge. Dette gjaldt også enker.
En av de største pådriverne for ordningen med særeie, var den Norske Kvinnesaksforening. De mente at særeie ville medføre at kvinner ville sikres myndighet og rett til eiendom, for eksempel hvis de arvet en stor eiendom eller lignende. Motstanderne av særeie mente at fellesskapet i familien ville undertrykkes, og at dette måtte være viktigere enn ektefellenes individuelle rettigheter.
Før ekteskapsloven fra 1991 (el.) ble vedtatt, oppstod diskusjonen om særeie på nytt. Loven erstattet de tidligere lovene fra 1918 og 1927, og har blitt endret flere ganger. Den største endringen ble innført i 2008, hvor likekjønnet ekteskap ble innført i Norge. Dette førte til endringer i flere sentrale lover, som barnelova, adopsjonsloven og ekteskapsloven, og partnerskapsloven ble opphevet.
Loven er delt i fem deler, hvor kapittel 11 om ektepakter er en del av del to om formuesforholdet mellom ektefeller.
Reglene om ektepakter finner man i §§ 54 og 55.
Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.
Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.
En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.
For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.
En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.
Dersom man ikke inngår en ektepakt, er lovens hovedregel at ektefellene eier alt i felleseie. Hva særeie er kan du lese mer om litt lenger ned i artikkelen.
Det er i all hovedsak tre situasjoner som kan reguleres i en ektepakt:
Særeie kan inngås før ekteskapet inngås, eller etter. Det kan være praktisk å avtale særeie i etterkant av ekteskapsinngåelsen hvis formuesforholdet mellom ektefellene endres eller lignende.
Særeie bør inngås hvis man ønsker en annen løsning enn det loven legger opp til (felleseie). Det kan for eksempel være hvis mannen kjøper en bil og vil beholde hele bilens verdi ved et eventuelt brudd. Hvis man ikke inngår en ektepakt som regulerer særeie, vil verdien av bilen deles likt ved en skilsmisse.
Det kan også være praktisk med særeie i ektepakt hvis man hadde med seg ulike verdier inn i ekteskapet, eller det senere oppstår klar skjevhet på grunn av arv eller gaver. Selv om dette kan skjevdeles, kan det være lurt med særeie i ektepakt for klarhetens skyld.
Formkravene for en ektepakt følger av el. § 54. Hvis disse kravene ikke følges, er ektepakten ugyldig.
Hvis ektepakten bare er til fordel for en av ektefellene, er det ikke nødvendig at denne ektefellen medvirker ved opprettelsen av ektepakten. Den ektefellen ektepakten ikke er til fordel for, kan da signere alene.
Hvis formkravene ikke overholdes, er ektepakten ugyldig. Her vil selv små feil virke inn, og reglene må derfor tolkes strengt. En ugyldig ektepakt får ingen rettsvirkninger. Det vil si at hvis ektefellene har avtalt fullstendig særeie i en ugyldig ektepakt, vil de ved delingen falle tilbake på felleseie, som er lovens normalordning.
Det er ikke noe krav om at ektepakten må tinglyses, for at den skal være gyldig. Den må likevel tinglyses hvis ektefellene ønsker at ektepakten skal ha rettsvern mot ektefellenes kreditorer. Den kan da registrerer i ekteskapsregisteret Brønnøysundregistrene.
Når man registrerer en ektepakt, må den skrives på et særskilt skjema. Gebyret for tinglysing er cirka 1500 kroner, men dette endres hvert år. Hvis ektepakten inneholder reguleringer om særeie av fast eiendom, må det nye eierforholdet tinglyses i grunnboken. Det innebærer at man må sende inn nytt skjøte til kartverket.
Ektefeller er fritatt fra dokumentavgiften, både under ekteskapet og i forbindelse med en skilsmisse. Det er derfor ingen grunn til å ikke tinglyse særeiet i grunnboken.
Gamle ektepakter kan tinglyses i ettertid, så lenge man fyller ut et godkjent skjema for ektepakt.
En tinglysing kan når som helst tilbakekalles. I så tilfelle er det bare til å sende en epost til Brønnøysundregistrene, og spesifisere hvilken ektepakt det er tale om og at begge ektefeller ønsker å tilbakekalle den.
Fordelene med en ektepakt er at det gir forutsigbarhet i en skilsmisse. Uansett hvordan midlene er delt, vil en ektepakt virke konfliktdempende fordi man vet hvordan utfallet blir - dette er jo avtalt på forhånd. Det innebærer at det ikke vil komme som en overraskelse for noen av partene, dersom den ene parten plutselig har midler å skjevdele, eller lignende.
I tillegg vil en ektepakt til en viss grad regulere forholdet til arvingene, og hvordan dette skal gjøres. En prenup kan også være lurt dersom man har særkullsbarn, altså barn som ikke er felles.
Selv om det er flere ting som kan reguleres i en ektepakt, er det særeie som er mest praktisk. Det kan derfor være lurt med en kort gjennomgang av hva særeie er, for å lettere forstå når man bør inngå en ektepakt.
Utgangspunktet er at ektefeller har felleseie, hvis ikke noe annet i avtalt. I norsk rett har man likevel fullstendig avtalefrihet, slik at man kan avtale seg bort fra felleseie. Det er dette som kalles særeie. Det betyr at en av ektefellene eier noe alene, og dette skal holdes helt eller delvis utenfor delingen av ektefellenes formuesgoder, ved et brudd.
At ektefellene har særeie, betyr ikke at de ikke fortsatt kan eie noe i sameie. Dette er spesielt praktisk ved felles bolig. Ektefellene kan da eie en ideell halvdel hver, i sameie. Dette eksisterer i så tilfelle ved siden av særeiet som gjelder den delen av formuen eller midlene særeie er inngått for. Sameie handler om hvem som eier en eiendel, mens særeie handler om hvordan eiendelen skal likedeles ved et skifte. Det er altså ikke to sider av samme sak.
Begrepene felleseie og særeie har ingenting å si under ekteskapet, eller for eierforholdene som sådan. De to begrepene relaterer seg bare til hva som skjer med ektefellenes formue ved et eventuelt opphør av ekteskapet, og angir bare hva som skal deles og ikke.
Særeie kan inngås helt eller delvis. Det kan også inngås med betingelser. Dersom det knyttes betingelser til særeiet, betyr det at det bare inntrer særeie i enkelte tilfeller, eller hvis bestemte betingelser er oppfylt. Det finnes flere typer slike betingelser:
I tillegg til at ektefellene kan avtale særeie, kan særeie bestemmes av en giver eller arvelater. Dette må enten fremgå skriftlig av et testament eller en annen avtale. Når en slik betingelse er satt, betyr det at mottakeren ikke kan gjøre hva han eller hun vil med midlene. Dersom den andre ektefellen bidrar til å forøke verdien av slikt særeie, kan han eller hun ha krav på vederlag. Hvor stort et slikt vederlagskrav er, beror på en konkret skjønnsmessig vurdering.
Dersom du og din ektefelle vurderer å inngå en ektepakt, fordi dere ønsker særeie eller det er tale om store gaver, kan det være lurt å kontakte en advokat. Advokaten vil kunne bistå med å sørge for at alle de formelle kravene er overholdt, i tillegg til å passe på at ektepakten bare disponerer over det ektefellene har lov til etter loven.
I tillegg vil en advokat kunne bistå med å besvare alle spørsmål knyttet til om dere bør inngå en ektepakt. Advokaten vil foreta en vurdering av de økonomiske forholdene i ekteskapet, og se hva som er den mest fornuftige og lønnsomme ordningen.
Dersom du mener du er offer for en urimelig ektepakt, kan en advokat hjelpe deg. Dette kan, for eksempel, være tilfellet hvis formuesforholdene har endret seg og du blir satt i en urimelig dårlig posisjon, eller hvis du mener formkravene ikke er oppfylt.
Det kan lønne seg å kontakte en advokat med familierett som sitt spesialfelt. En slik advokat vil ha god oversikt over loven og praksis knyttet til den, og vil relativt enkelt kunne besvare alle spørsmål man måtte ha omkring ektepakt.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
Få tilbud om hjelp fra flere advokater nær deg, helt gratis og uforpliktende.
Gjør et smart juridisk valg