advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om voldsoffererstatning og hvilket beløp du kan forvente i erstatning? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om vilkår, utmåling og momenter i vurderingen, og mye mer. Lest våre beste råd om voldsoffererstatning og utmåling av beløpet, og unngå de vanligste feilene.
Voldsoffererstatning er en erstatning for de som har blitt utsatt for en straffbar handling, og blitt påført en personskade som følge av denne handlingen. For å få tilkjent voldsoffererstatning må du i tillegg ha anmeldt den straffbare handlingen til politiet og erstatningskravet må være krevd tatt med i straffesaken. Dersom du ønsker å lese mer om voldsoffererstatning, kan du gjøre det i vår guide om temaet.
Dersom man er offer for en straffbar handling, kan man få tilkjent både erstatning for det økonomiske tapet man påføres, menerstatning og oppreisning. Hvor mye man vil få utbetalt beror på en konkret helhetsvurdering, men det er enkelte momenter som vil være retningsgivende. Dette kan det leses mer om under avsnittet om “hovedmomenter”, og i “praktiske eksempler” vil det gjennomgås noen eksempler fra praksis.
Voldsoffererstatning betales ofte av Kontoret for Voldsoffererstatning (KFV), enten fordi gjerningsmannen ikke har penger til å betale, eller fordi gjerningsmannen er ukjent.
Voldsoffererstatning reguleres av voldsoffererstatningsloven. Det følger av § 3 at erstatning tilkjennes etter søknad til Kontoret for Voldsoffererstatning (KFV).
Kapittel 2 i loven gjelder utmåling av erstatningen. Som så mye annet innenfor juss, er det sjeldent noe klart svar på hvor mye man kan forvente å få i erstatning. Det beror på en konkret helhetsvurdering hvor en rekke momenter kan spille inn i vurderingen. Det kan derfor være vanskelig å prøve og forstå hva man har krav på. Det skal det - så langt det lar seg gjøre - gjøres rede for i denne artikkelen. Det er likevel viktig å huske at flere momenter enn de som er listet opp her kan spille inn i vurderingen. For å få en best veiledning anbefales det derfor å oppsøke en advokat, og få bistand med søknaden til KFV. Det endelige svaret vil man imidlertid ikke få før saken er ferdigbehandlet.
Dersom vilkårene for å få voldsoffererstatning er oppfylt, vil man som regel også ha krav på oppreisning.
Oppreisning er en erstatning for “tort og svie”, og det er ikke et vilkår at man har opplevd et økonomisk tap. Vilkårene for å få oppreisning er listet opp i skadeserstatningsloven § 3-5. Det følger av loven at man også kan få oppreisning i enkelte tilfeller hvor man ikke er påført en personskade. Det er likevel slik at personskade er et vilkår for å få voldsoffererstatning, og dermed er ikke dette aktuelt dersom man søker erstatning gjennom KFV. Derfor vil det noen ganger oppstå tilfeller hvor man kan få oppreisning hvis man retter krav direkte mot gjerningsmannen, men ikke via KFV.
Oppreisning betales ut som et engangsbeløp, basert på en skjønnsmessig vurdering av hva som er rimelig.
Når det gjelder det økonomiske tapet, er det ingen momenter i vurderingen. Denne erstatningsposten handler i utgangspunktet utelukkende om å få erstattet det dokumenterte økonomiske tapet man er påført. Det viktigste er derfor å dokumentere alle tap som oppstår. Alle veldokumenterte tap skal som en hovedregel erstattes.
Menerstatning er en erstatning man kan få dersom man har fått en varig medisinsk invaliditet på grunn av voldshendelsen. Heller ikke her er det tale om en skjønnsmessig vurdering basert på fastsatte momenter, men en utregning etter en avansert medisinsk formel.
En spesialist må fastsette invaliditeten i prosent-form, og man må ha en invaliditet på minst 15 % for å kunne få menerstatning. I tillegg må invaliditeten være ventet å vare i mer enn 10 år. Utmålingen følger i stor grad tabellen i § 3 i Forskrift om menerstatning ved yrkesskade (FOR-1997-04-21-373), men denne er kun veiledende.
Kravet til 15 % invaliditet kan bare fravikes dersom skaden er særlig merkbar, for eksempel ved tap av luktesans.
Dette er en vanskelig erstatningspost og dersom man mener det kan være grunnlag for menerstatning, anbefales det å kontakte en advokat.
I en dom fra 2012 handlet det om et drapsforsøk ved pistolskudd mot fire personer. Følgene var dels svært alvorlige skader, og oppreisningssummene varierte mellom 200.000 og 550.000 kroner. Samme år ble det avsagt dom i en sak hvor tre personer hadde slått og sparket et offer som lå nede. Oppreisningen ble da satt til 80.000 kroner.
I en mer alvorlig sak fra 2011 ble et barn mistet i gulvet, og skadevolder opplyste ikke om dette. Barnet fikk ikke hjelp i tide og ble 100 % medisinsk ufør som følge av en varig hjerneskade. Oppreisningen ble satt til 300.000 kroner.
Menerstatning følger i utgangspunktet fastsatte formler og grunnlag, men noen saker kan likevel listes opp til illustrasjon.
I et vedtak fra Erstatningsnemnda for voldsofre i 2016 ble menerstatningen satt til 180.000 kroner. Offeret ble truffet i hodet av en barkrakk, kastet av en bekjent. Hans medisinske invaliditet var 20 %, og det var sannsynliggjort at dette var på grunn av skaden. Det ble også vurdert at han ville bli bedre. Menerstatningen ble, etter utmåling i Ejus med avrunding, satt til 200.000 kroner, men det ble gjort fradrag for forsikringsytelser offeret ellers hadde krav på.
I et vedtak fra samme nemnd fra 2014, ble søker tilkjent menerstatning på 145.000 kroner. Søkerens mor ble drept av søkerens bror og vedkommendes invaliditet ble antatt å være 20 %, med angst og depressive trekk. Etter beregningsprogrammet Ejus ga dette krav på en menerstatning på 139.800 kroner, avrundet til 145.000 kroner.
Dette viser altså at nemnda - og det antas at også domstolen vil bruke dette - i stor grad benytter beregningsprogram og fastsetter menerstatningen ut fra dette beløpet. Det gis lite rom for skjønnsmessige vurderinger.
Det er ikke noe krav at man lar seg bistå av en advokat for å fremme et krav om voldsoffererstatning. Man kan fremme kravet selv. Dette gjøres online, på KFV sine nettsider.
Erstatningsrett er imidlertid et komplisert og uklart rettsområde, som hele tiden endrer seg i tråd med praksis fra domstolene. Det vil derfor være nyttig å kontakte en advokat for å få hjelp med erstatningskravet sitt. En god advokat vil, i tillegg til å hjelpe til med å forme et velbegrunnet krav, kunne se hva man har krav på og ikke. Selv om man ikke kan si med sikkerhet på forhånd hvor mye erstatningen vil utmåles til, vil et velbegrunnet krav øke sjansene for å få tilkjent en større erstatning.
I de aller fleste tilfeller vil man ha krav på bistandsadvokat i voldssaker, for å bistå i saken og ivareta interessen til offeret eller de etterlatte. Dette skal politiet opplyse om når saken anmeldes. Bistandsadvokaters salær dekkes av staten. Det finnes i tillegg flere ordninger for fri rettshjelp, blant annet Støttesenter hos kriminalitetsutsatte eller JURK (Juridisk Rådgivning for Kvinner).
