advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om barns arverett? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om barns arverett etter sine foreldre, hvordan foreldres ektefelle og samboer påvirker arveretten og mye mer. Les våre beste råd om samboers arverett og unngå de vanligste feilene.
Barn har en lovfestet rett på arv etter sine foreldre. I norsk arverett kalles den lovfestede arveretten etter mor og far pliktdelsarv. Pliktdelsarven skal forhindre at foreldre gjør sine barn arveløse, og alle barn, både «ekte», «uekte», felles barn, særkullsbarn og adopterte barn, stiller likt etter disse reglene. Selv om hovedregelen er likebehandling er det både fullt mulig og lovlig å forskjellsbehandle sine barn ved et arveoppgjør. Disse reglene kommer vi tilbake til.
Arven barn mottar etter sine foreldre kan både være større eller mindre enn pliktdelsarven. Hvor mye man arver etter mor eller fars død avhenger av en rekke faktorer, herunder avdødes sivilstatus og bo-nettoen (avdødes formue minus gjeld). En eventuell ektefelle eller samboers krav på minstearv går foran barnas pliktdelsarv. Se våre artikler om ektefellers arverett og samboers arverett. Hvis boet ikke er stort nok til å dekke begge disse postene fullt ut, må barna nøye seg med det som er igjen, eller i verste fall ingenting.
De mest sentrale lovene i forbindelse med barns arverett er arveloven og skifteloven. Sammen fastsetter disse arvereglene og regulerer gjennomføringen dødsboskiftet etter denne avdøde. Begge lovene er gamle (henholdsvis fra 1972 og 1930), og kan være knotete og vanskelig og forstå.
1. januar 2021 trådte en ny arvelov i kraft. Den nye loven inneholder regler om arv og skifte av dødsbo, og erstatter derfor både dagens arvelov og skiftelovens regler om dødsboskifte.
Den nye loven innebærer endringer i pliktdelsarven. Grensen for hva en arvelater er pliktig til å etterlate til hvert barn er økt fra én million kroner til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil i 2021 si ca. 1,5 millioner kroner. I den nye loven er altså arvelaters testasjonsfrihet noe mer begrenset enn etter dagens lov.
Utgangspunktet i loven er klart, nemlig at barn har rett på 2/3 av avdødes formue i pliktdelsarv, men ikke mer enn 15 G hver. Dette er imidlertid kun et fravikelig utgangspunkt. Når en forelder dør, vil barnas arverettslige stilling avhenge av avdødes familieforhold og formue ved dødsfallet.
Før vi tar for oss noen ulike arvesituasjoner kan det være greit å nevne at alle avdødes barn stiller likt etter arveloven, det være seg om barnet er født i eller utenfor ekteskap, om det er adoptert eller biologisk, særkullsbarn eller felles barn med nåværende partner.
Det eneste regelsettet som skiller mellom felles barn og særkullsbarn er reglene om uskifte. Hvis avdøde hadde særkullsbarn er det et vilkår for uskifte at denne/disse samtykker i at gjenlevende overtar felleseiet uskiftet. Samtykker de ikke har de rett til å få sin del av arven etter avdøde forelder straks. Dette kalles sammensatt skifte. Felles livsarvinger har ingen slik mulighet når gjenlevende forelder ønsker uskifte, og må dermed finne seg i at arveoppgjøret etter førsteavdøde utsettes.
Dersom mor og far er gift med hverandre når førstemann faller fra, er det gjenlevende som bestemmer hvordan det skal ordnes med avdødes dødsbo. Som gjenlevende ektefelle har man rett til arv etter førsteavdøde, inklusiv rett til minstearv. Se vår artikkel om ektefellers arverett her. Gjenlevende ektefelle har rett på en fjerdedel av avdødes formue, men aldri mindre enn fire ganger folketrygdens grunnbeløp.
Gjenlevende ektefelle kan enten bestemme at dødsboet skal fordeles mellom alle arvingene straks, eller velge å beholde felleseiet i såkalt uskiftet bo. I disse tilfellene er det kun avdødes særeie som skal fordeles mellom arvingene der og da etter arvelovens regler. Det mest praktiske er at gjenlevende sitter i uskifte med felleseiet etter avdøde. Arven etter foreldrene gjøres da normalt opp samtidig etter gjenlevende dør etter arvelovens regler.
Hvis gjenlevende ønsker å skifte boet med en gang, og boet er stort nok etter at gjenlevende får sin arv, har barna rett på 2/3 av det avdøde etterlater seg. Hvert barn har imidlertid ikke krav på mer enn 15 G. For at denne begrensningen skal få noen selvstendig betydning kreves at boet er av en viss størrelse, hvor stort avhenger av hvor mange barn arvelater har. Hvis boet er stort nok til å dekke ektefelles minstearv og samtlige barns pliktdelsarv, kan arvelater i testament bestemme hvem som skal få det overskytende. Er det ikke skrevet noe testament skal dette fordeles likt mellom barna.
Regelen om at barna har rett til 2/3 av arven etter sine foreldre betyr ikke at barna har krav på alt etter mor og far, ei heller at de har krav på like store deler av det foreldrene etterlater seg.
I det følgende forutsettes at arven etter foreldrene gjøres opp samtidig, når et uskiftet bo gjøres opp ved lengstlevendes død. Det fungerer imidlertid på samme måte når arven gjøres opp separat.
Et foreldrepar må gi 2/3 av arven til sine barn. Hvis de har to barn, har barna etter loven rett på 1/3 hver. Den frie tredelen står foreldrene fritt til å testamentere til den de måtte ønske, også til et av barna. I disse tilfellene får altså det ene barnet 2/3 av arven, mens det andre må nøye seg med 1/3.
Barnas arverett kan begrenses oppad til 1 million kroner per barn, fra hver av foreldrene. En slik begrensning forutsetter at det er opprettet et testament. Hvis foreldrene etterlater seg fellesverdier for 10 millioner, kan de gi sønnen de to millionene han har krav på etter loven (1 million fra mor og 1 million fra far), og testamentere de resterende åtte millionene til datteren. Når barna har fått den millionen de har krav på – fra begge foreldrene – kan de også velge å testamentere det overskytende til andre, det være seg venner, naboer eller veldedige formål.
Det kan være mange grunner til at foreldre ønsker å forskjellsbehandle sine barn. Barna kan ha ulike økonomiske situasjoner og dermed ulikt behov for arv. Det kan også skyldes mer praktiske årsaker, for eksempel at ett barn er bedre i stand til å overta og vedlikeholde en eiendom enn søsknene. Det stilles i norsk rett ingen krav til begrunnelse for forskjellsbehandlingen. Så lenge forfordelingen er i tråd med lovens regler om pliktdelsarv, står foreldre fritt til å forskjellsbehandle sine barn som de måtte ønske.
Også i disse tilfellene har gjenlevende ektefelle rett på arv etter avdøde, og dennes rett til minstearv går foran barnas pliktdelsarv. Barnas arverett er med andre ord betinget av at avdødes formue er stor nok til å dekke minstearven. Dette gjelder for både felles barn og særkullsbarn, altså barn født i og utenfor ekteskapet. Det vil i utgangspunktet ikke innvirke på barns arverett at foreldrene er gift på nytt.
Dersom avdøde og den nye ektefellen har felles barn, kan gjenlevende overta felleseiet uskiftet overfor de felles barna. Særkullsbarna kan få sin arv etter avdøde straks.
En gjenlevende ektefelle uten felles barn med avdøde har ikke rett til å sitte i uskifte med felleseiet. For at gjenlevende skal kunne overta boet uskiftet må arvelaters barn, altså særkullsbarna, samtykke til dette. Det mest praktiske i disse tilfellene er dermed at dødsboet skiftes straks.
Særkullsbarna har ingen lovfestet rett på arv etter sine steforeldre. Steforeldre kan imidlertid tilgodese særkullsbarna i sitt testament. Hvis de ikke har noen andre legalarvinger kan de også etterlate hele sin formue til sine stebarn.
En samboer har ikke arverett på samme måte som en ektefelle. For at en samboer skal ha rett på minstearv etter avdøde er det et vilkår at h*n har, har hatt eller venter felles barn med avdøde samboer. Samboers krav på minstearv går foran livsarvingers pliktdelsarv. Se også vår artikkel om samboers arverett.
Samboere som ikke har, har hatt eller venter felles barn med avdøde har ingen arverett etter hverandre etter arveloven, og utgangspunktet i disse situasjonene er at avdødes formue i sin helhet skal fordeles mellom (særkulls)barna. Dette er imidlertid kun et utgangspunkt. Her som ellers har enhver testasjonsfrihet. En forelder står med andre ord fritt til å tilgodese samboer i testamentet, men testasjonsfriheten begrenses av barnas rett på pliktdelsarv. Pliktdelsarven går foran ordinær testamentarv, og samboers arverett i disse tilfellene er dermed betinget av at boet er stort nok til å dekke pliktdelsarven.
For å bøte på eventuelle urimeligheter som kan oppstå som følge av reglene om pliktdelsarv er det for samboere gitt en utvidet testasjonsrett. Ifølge denne regelen kan samboere, dersom man har vært samboere i mer enn fem år, tilgodese den andre med inntil fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Denne retten går foran livsarvingenes rett til pliktdelsarv, og barna må derfor finne seg i at deres arv etter avdøde blir mindre.
Dersom mor eller far var enslig ved dødsfallet, skal hele formuen som hovedregel fordeles likt mellom barna. Dersom far etterlater seg 10 millioner og fem barn, er utgangspunktet dermed at hvert barn får 2 millioner kroner hver. Hvis det kun er ett barn, arver denne alt.
Er det skrevet et gyldig testament, og boet er stort nok, kan barnas arverett begrenses til pliktdelsarven. Hvis far etterlater seg 10 millioner kroner og fem barn, men har testamentert bort 5 millioner til eksempelvis en god venn, må barna finne seg i at de kun får 1 million hver etter far. En forelder kan ikke testamentere bort hele sin formue, barnas rett på pliktdelsarv går alltid foran et testament.
Arveloven sin hovedregel om pliktdelsarv betyr ikke at barn har krav på å arve. Enhver står i levende livet fritt til å bruke og forbruke, kjøpe og selge det man eier slik man ønsker. Et foreldrepar står fritt til å gi bort eller selge hytten sin til et av barna, gi bort verdier til utenforstående eller bruke opp hele sin formue og på denne måten «frata» sine barn arven de har rett på etter loven. Selv om man i Norge ikke kan gjøre sine barn arveløse slik man kan i andre land, for eksempel USA, er det altså fullt mulig og lovlig å foreta slike disposisjoner som går utover barnas arverett.
Dersom man ønsker å sette opp et testament som begrenser barnas arverett til pliktdelen, kan det være lurt å få bistand fra en advokat. På denne måten kan man sørge for at kravene til både form og innhold er oppfylt, og forhindre at testamentets gyldighet senere trekkes i tvil av de øvrige arvingene.
Dersom man ønsker å fravike lovens ordning for barns arverett er et godt tips å kommunisere dette til barna så tidlig som mulig. Det kan skape splid mellom søsken dersom de etter foreldrenes død finner ut at den ene mottar mer enn den har krav på på bekostning av de andre. Selv om det er lov med forskjellsbehandling, vil det lønne seg å forklare hvordan fordelingen blir og hvorfor arven fordeles som den gjør.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
