advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om skade på jobb? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva en skade på jobb er, vilkårene, hvem som er dekket, erstatning for skade på jobb, hvordan man melder fra, når det kan være lurt med advokathjelp, og mye mer. Les våre beste råd om skade på jobb og unngå de vanligste feilene.
En skade på jobb kan være så mangt. Det kan være snakk om alt fra små skader, som et kutt i fingeren, til skade så stor at vi kaller det yrkesskade. For å ha krav på erstatning, må skaden være en yrkesskade. Det er slik skade på jobb som vil være hovedfokuset i denne artikkelen, ettersom andre mindre skader ikke vil medføre noen konsekvenser.
En yrkesskade er en personskade eller et dødsfall, som er en følge av en arbeidsulykke. En arbeidsulykke defineres som en plutselig ytre hendelse eller begivenhet. I tillegg kan en sykdom være en yrkessykdom hvis sykdommen er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet, og den er nevnt i forskriften om yrkessykdommer. Denne listen finnes i § 1 i forskriften om yrkessykdommer.
Årlig rapporteres det inn omkring 22.000 arbeidsulykker i Norge, i følge SSB. Innen helse- og sosialsektoren alene skjedde det i 2017 3,8 alvorlige arbeidsulykker per 1000 ansatte.
For mindre skader som skjer på jobb, er det ingen lover og regler. Tanken var nok at det kun er behov for å regulere de mer alvorlige skadene som skjer på arbeidsplassen, som anses som yrkesskader.
For yrkesskader er folketrygdloven fra 1997 (ftrl.) den mest grunnleggende loven. Kapittel 13 om yrkesskadedekning er det viktigste for skader som skjer på jobb. Både yrkesskade og yrkessykdom er definert i §§ 13-3 og 13-4. Ftrl. gir enkelte særfordeler for de som er yrkesskadedekket, som for eksempel lavere egenandel og bedre rettigheter til sykepenger.
I tillegg til folketrygdloven, reguleres arbeidsulykker også av yrkesskadeforsikringsloven fra 1989. Denne loven regulerer arbeidsgivers plikt til å tegne yrkesskadeforsikring, hva den dekker, og så videre.
I tillegg til disse to lovene finnes det flere forskrifter, blant annet forskrift om menerstatning ved yrkesskade, forskrift om yrkessykdommer, og så videre. Siden det er NAV som godkjenner eller avslår yrkesskader, vil også rettsområdet preges av NAVs praksis og interne notater. Også tidligere avgjørelser fra domstolene, herunder tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett, vil være av betydning.
For eksempel vil Rt. 2004 s. 487 gi veiledning på hva som er en skade på jobb som kvalifiserer til å være en yrkesskade. Arbeidstakeren ble påført en skade i korsryggen på en sosial utflukt, og spørsmålet var om dette var en yrkesskade. Høyesterett kom til at skaden ikke var en yrkesskade fordi utflukten var “blottet for faglig innslag”, og arbeidstaker kunne ikke anses å være “i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden”, jf. ftrl. § 13-6 (2).
Det er enkelte vilkår som må være oppfylt for at en skade på jobb skal kvalifisere til å bli godkjent som en yrkesskade eller -sykdom, av NAV.
For at en skade skal godkjennes som en yrkesskade, må det være tale om en skade på jobb. En yrkesskade er en skade som følge av en ulykke, som skyldes en ytre påvirkning. En slik ytre påvirkning er, for eksempel, at man sklir og så skader seg.
En skade kan også utgjøre en ulykkesskade hvis årsaken til skaden er en ekstraordinær påkjenning ut over det normale i arbeidet. Dårlig arbeidsposisjon, ting må gå fort, og lignende. Utover dette vil skader som skyldes kroppens egne bevegelser, normalt ikke godkjennes som en yrkesskade. Det samme gjelder belastningslidelser.
For å ha krav på erstatning som følge av en yrkesskade, må man være yrkesskadedekket når skaden eller sykdommen inntreffer. Hvilke persongrupper som er dekket, er definert i ftrl. §§ 13-6 til 13-13.
I utgangspunktet faller selvstendig næringsdrivende og frilansere utenfor, men disse yrkesgruppene kan tegne frivillig trygd. Dette må gjøres privat.
Når en skade på jobb skjer, må arbeidsgiver sende skademelding til NAV. Dette er en lovfestet plikt, som følger av ftrl. § 13-14. Plikten til å melde ifra til NAV gjelder både skader, sykdommer og dødsulykker. Hvis arbeidsgiver ikke melder fra, må arbeidstakeren gjøre dette selv.
En skade som skjer på jobb bør meldes til NAV så fort som mulig, men senest innen ett år etter skaden skjedde. Det er NAV som så avgjør om skaden skal anses som en yrkesskade eller ei.
Ved alvorlige skader eller dødsulykker må skaden også meldes til Arbeidstilsynet og politiet. Dersom arbeidsgiver ikke melder ifra, kan dette medføre bøter, fengsel eller begge deler, for arbeidsgiver. Det finnes ingen satt definisjon på hva som menes med alvorlig skade, men eksempler er hjernerystelse med tap av bevissthet, tap av kroppsdel, forgiftning med fare for varige helseskader, indre skader på indre organer, og så videre.
I tillegg til å måtte melde ifra, må arbeidsgiver registrere alle personskader som skjer på jobb. Dette gjelder uavhengig av størrelsen på og konsekvensene av skaden, men helt bagatellmessige skader som skrubbsår krever ikke registrering.
Alle arbeidsgivere plikter å tegne yrkesskadeforsikring i et privat forsikringsselskap, som skal dekke det økonomiske tapet arbeidstakere blir påført ved en skade på jobb. Hvis arbeidsgiver derimot ikke har tegnet slik forsikring, kan skaden meldes til yrkesskadeforsikringsforeningen.
Yrkesskadeforsikring kommer i tillegg til offentlige ytelser fra NAV, og de to skal til sammen utgjøre full forsikring.
For å ha krav på erstatning ved en yrkesskade, er det tre grunnvilkår som må være oppfylt; man må være påført et økonomisk tap, det må foreligge et ansvarsgrunnlag og det må være årsakssammenheng mellom de to. Deretter må man søke om å få yrkesskaden godkjent via et skjema hos NAV.
Hvis du vil lese mer om yrkesskadeerstatning og hvem som betaler kan du lese denne artikkelen.
Så fort NAV mottar skademeldingen skal de starte vurderingen av om skaden eller sykdommen skal godkjennes som en yrkesskade eller ikke. NAV kan etterspørre mer dokumentasjon, enn det som ble fremlagt i første omgang. I så tilfelle tar de kontakt.
Når saken er ferdigbehandlet mottar man et vedtak fra NAV, i posten. Dersom ulykken godkjennes som en yrkesskade vil man også få en orientering om hva som skjer videre, hva man må gjøre, hvordan erstatningen utbetales og så videre.
Et avslag fra NAV kan bero på flere ting. Enten er ikke lovens vilkår oppfylt, saksbehandleren kan ha misforstått situasjonen, eller så er de faktiske forhold ikke riktig eller presist nok beskrevet eller dokumentert.
Fristen for å klage fremgår av vedtaket man mottar, sammen med hvordan man skal klage og hvem man klager til. Dersom NAV omgjør vedtaket etter klagerunden, dekkes vanligvis de utgiftene man har hatt til juridisk bistand.
For at en skade på jobb skal gi grunnlag for erstatning, må kravet ikke være foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Som hovedregel må kravet reises innen tre år fra arbeidstaker fikk kunnskap om skaden og dens ansvarlige.
I utgangspunktet er det ikke nødvendig å kontakte advokat før NAV har vurdert saken, men mange vil oppleve det som en trygghet å ha en advokat som kan ta seg av alle dokumentene, fristene og andre ting som kan være vanskelig å forstå. Noen skader på jobb fører til mye smerter og restitusjonstid, og det kan da være deilig å la noen andre ta seg av selve erstatningssaken.
En advokat vil også kunne bistå og gi en vurdering av saken, hvis man lurer på hvilket utfall man kan forvente, eller dersom man er i tvil om NAV eller forsikringsselskapets vurdering er riktig. Ved et avslag kan en advokat bistå i arbeidet med å klage på vedtaket.
Endelig vil en advokat kunne bistå med å utforme et velbegrunnet erstatningskrav, hvor alle postene er med. På denne måten vil man i større grad kunne få erstatning for sitt fulle.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
