Vil du vite mer om rettshjelpsforsikring? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva en rettshjelpsforsikring er, hvilke forsikringer som inkluderer en rettshjelpsforsikring, når man kan få dekning, egenandel, og mye mer. Les våre beste råd om rettshjelpsforsikring og unngå de vanligste feilene.
Rettshjelpsforsikring er en type rettshjelpdekning; altså, en måte å få dekket sine kostnader i forbindelse med rettshjelp. En slik forsikring dekker rettshjelp til mange ulike saker av forskjellige typer, og det er forsikringsvilkårene som regulerer hva som dekkes og ikke. Dersom man lurer på dekningsomfanget må man altså lese forsikringsvilkårene og forsikringsbeviset. Det samme gjelder dersom man lurer på om man har rettshjelpsforsikring eller ikke. De fleste forsikringer omfatter bare egne kostnader til advokat, men noen forsikringer dekker også idømte sakskostnader, hvis man taper saken.
Slik forsikring selges som regel ikke som et selvstendig produkt, men er i de aller fleste tilfeller er rettshjelpsforsikring en del av andre forsikringer, som innboforsikring eller bilforsikring. Hvilken forsikring som skal benyttes for å få dekket sin rettshjelp, beror på hva som er årsaken til tvisten.
Rettshjelpsforsikring er for det meste en del av private forsikringsavtaler med private forsikringsselskap. Det vil si at det for det meste er privatpersoner som har slik forsikring. I enkelte tilfeller tilbys slik forsikring likevel i en viss utstrekning til næringsdrivende også.
Det er viktig å huske at dette ikke er det samme som fri rettshjelp. Forskjellen kan leses om nedenfor.
De prosessuelle reglene rundt rettshjelpsforsikring er i hovedsak regulert i forsikringsavtaleloven fra 1989, som erstattet den tidligere loven fra 1930. Blant annet følger det av § 8-5 at fristen for å melde krav til forsikringsselskapet er ett år etter at forsikringstaker fikk kunnskap om de forholdene som begrunner kravet.
I tillegg reguleres rettshjelpsforsikring som sådan i stor grad av forskriften om rettshjelpsforsikring fra 1992. “Rettshjelpsforsikring” er definert i § 1 andre ledd som “en forsikring som består i, mot betaling av en premie, å bære kostnadene ved rettergang og yte andre tjenester som er direkte knyttet til forsikringsdekning, (...).”
Rettshjelpsforsikring står i motsetning til fri rettshjelp, som reguleres av rettshjelpsloven fra 1980.
Det er ikke noe automatisk svar på hvilke forsikringer som inkluderer rettshjelpsforsikring, dette varierer fra forsikringsselskap til forsikringsselskap. For å finne ut om din forsikring inkluderer dekning av rettshjelp, må man lese vilkårene og betingelsene for avtalen.
Det vanlige er imidlertid at rettshjelpsforsikring er en del av vanlige tingforsikringer, som boligforsikring, innboforsikring, båtforsikring, bilforsikring, reiseforsikring, og så videre. Dette er forsikringer som skal dekke skade eller tap av en ting, derfor kalles det tingforsikringer.
Når forsikringen gjelder eiendom, bil, båt eller lignende, er det tvister vedrørende dette forsikringsobjektet som dekkes. Det vil si at dersom den eneste rettshjelpsforsikringen man har er en del av boligforsikringen, vil denne forsikringen ikke hjelpe rettshjelp i forbindelse med en personskade.
Dersom rettshjelpsforsikringen er en del av innboforsikringen, er det tvister som inkluderer forsikringstaker som privatperson som dekkes. Dette kan typisk være tvist som følge av personskade, kjøpstvister, leiekontrakt, oppfyllelse av kontrakter, og så videre.
I tillegg vil enkelte fagforeningsmedlemmer ofte ha rettshjelpsforsikring i tilknytning til medlemsskapet. Fagforeningen vil som regel ha en samarbeidsavtale med enkelte forsikringsselskap og advokatfirmaer for bistand.
Man kan få dekning for rettshjelp når det har oppstått en tvist. En tvist foreligger når et krav som er fremsatt bestrides, enten helt eller delvis. Slik protest kan være både muntlig og skriftlig. En tvist kan også anses å foreligge ved lengre passivitet.
Man kan altså ikke få dekket juridisk bistand i forbindelse med utredning av et juridisk spørsmål, generell rådgivning, og så videre.
Et typisk eksempel er at man krever erstatning, og motparten avviser kravet og nekter å betale. Andre typiske eksempler er at boligen man har kjøpt er mindre enn det selgeren opplyste om, badet i boligen har fuktskader, bilen har en høyere kilometerstand enn det som det ble opplyst om eller andre alvorlige skader og mangler, tvist i et sameie, mangler ved nybygg, og så videre.
Hva som ikke dekkes av rettshjelpsforsikringen, beror på vilkårene og betingelsene i forsikringsavtalen. Det er likevel vanlig at tvister knyttet til yrke eller erverv, som usaklig oppsigelse, ikke dekkes. Heller ikke tvister knyttet til arv eller familierett, som skilsmisse og barnefordelingssaker. Det samme gjelder fast eiendom som ikke er dekket av boligforsikringen.
Fristen for å melde skade til forsiringsselskapet, og få dekket rettshjelp, er innen ett år. Dette følger av forsikringsavtaleloven § 8-5.
Dersom man oppsøker advokat før tvisten oppstår, for eksempel fordi man forventer at det kommer til å skje, løper fristen fra tvistetidspunktet. Dersom man derimot oppsøker advokat etter at tvist har oppstått, løper fristen fra det tidspunktet man oppsøker advokat.
Overholdes ikke fristen, vil man få avslag på dekning fra forsikringsselskapet.
Erstatningssummen i forsikringen varierer fra forsikringsselskap til forsikringsselskap, og krever at man leser gjennom avtalen og dens betingelser. Forsikringssummen fremgår gjerne veldig klart.
I de fleste tilfeller kan man få dekket rettshjelp opp til 80.000 kroner eller 100.000 kroner. Det er likevel vanlig at dekningen er begrenset til hva tvisten faktisk er verdt. Det betyr at dersom man har en tvist hvor kravet er at man får 50.000 kroner i prisavslag, vil utbetalingen fra forsikringsselskapet være begrenset til 50.000 kroner.
Summen i forsikringsavtalen gjelder per tvist. Det vil si at dersom man er part i en tvist i 2017, og får dekket rettshjelp for 80.000 kroner, og så er part i en annen tvist igjen i 2019, vil man kunne få dekket rettshjelp da også. Ofte kan det likevel være uklart om to tvister er to forskjellige eller den samme. Det kan lønne seg å spørre forsikringsselskapet dersom man er i tvil.
Disiplinærnemnda har uttalt at en forutsetning bak rettshjelpsforsikringen er at advokater innretter seg lojalt overfor forsikringsselskapet og gir fyldige opplysninger om grunnlaget for salæret og fordelingen mellom klienten og forsikringsselskapet.
Hva egenandelen er, beror på hva forsikringsselskapet har fastsatt. Det vanligste er uansett at egenandelen er todelt, og består av 1) et fast beløp i bunn, og 2) et variabelt beløp eller en prosentsats i tillegg.
Det faste beløpet er vanligvis 3.000 eller 4.000 kroner, og prosentsatsen er som regel 20 %. Man må da betale det faste beløpet og 20 % av det overskytende beløpet.
Det er ikke nødvendig å forskuddsbetale advokaten. Det vanlige er at advokaten fakturerer klienten sin begge deler av egenandelen, og så fakturerer forsikringsselskapet direkte for resten av salæret.
Dersom advokatsalæret overstiger den totale summen forsikringsselskapet betaler, må klienten betale resten.
Ettersom rettshjelpsforsikring som regel er en del av andre forsikringer, beror prisen på hva disse forsikringene koster. Dette vil variere stort fra forsikringsselskap til forsikringsselskap, og noen har også gode priser for medlemmer av utvalgte fagforeninger.
Det vil derfor lønne seg å undersøke prisen hos flere forsikringsselskaper før man bestiller noe. Det finnes mange forsikringsselskap, blant annet If, Gjensidige, Tryg, DnB, Fremtind, og så videre.
Dersom en advokat ikke følger opp klientens rettshjelpsforsikring, kan det utgjøre brudd på Regler for god advokatskikk (RGA).
I følge punkt 3.4 plikter en advokat å opplyse en klient om muligheter for offentlig rettshjelp eller dekning under forsikring. Disse opplysningene må gis tidsnok, med tanke på meldefristen. En advokat skal også bistå i å undersøke muligheter for at klienten kan få dekning, samt bistå i en eventuell søknadsprosess.
Dersom forsikringsselskapet avslår kravet om dekning av rettshjelp, skal advokaten gi sin klient beskjed så fort som mulig. Klienten skal få mulighet til å klage, samt vurdere sin økonomiske stilling.
Advokaten bør uansett avklare med klienten før et eventuelt avslag, hva som skal skje dersom forsikringsselskapet ikke dekker advokatens salær. Skal oppdraget utføres som planlagt, eller skal det avsluttes?
Fri rettshjelp er juridisk bistand som helt eller delvis dekkes av det offentlige, ved staten. I motsetning til rettshjelpsforsikring er en av de vanligste sakene man kan få fri rettshjelp, familiesaker.
For å få fri rettshjelp må man oppfylle nærmere fastsatte krav til inntekt og formue. Inntekten må ligge under inntektsgrensene i rettshjelploven fra 1980, fastsatt av departementet. Fylkesmannen og domstolene kan i enkelte tilfeller gjøre unntak fra disse reglene.
Dersom man mottar fri rettshjelp må man som hovedregel betale en egenandel. I saker med fritt rettsråd er egenandelen én gang den offentlige salærsatsen , og i saker med fri sakførsel er egenandelen 25 % av utgiftene, men maks åtte ganger salærsatsen.
I enkelte saker kan man få fri rettshjelp, uavhengig av inntekt og formue. Dette gjelder, for eksempel, barnevernssaker for Fylkesnemnda, saker om militærnekting, saker om tvangsekteskap, dersom man vurderer å anmelde voldtekt, og lignende. I disse sakene er man også unntatt egenandelen.
Rettshjelpsforsikring er, i motsetning, en forsikring hvor forsikringsselskapet dekker advokatens salær - ikke staten. Man må selv tegne slik forsikring for å ha krav på dekning av rettshjelp, mens fri rettshjelp krever ingen aktiv handling fra den enkelte i forkant.
Rt. 2011 s. 873 er en avgjørelse fra Høyesterett angående forholdet mellom fri rettshjelp (sakførsel) og rettshjelpsforsikring. Saken gjaldt en pasientskade, og advokatens salær var dels dekket gjennom rettshjelpsforsikring og dels gjennom fri sakførsel. Høyesterett kom til at den offentlige salærsatsen bare fikk anvendelse på den delen av advokatutgiftene som oversteg forsikringsdekningen.
Det er viktig å huske at rettshjelpsforsikring bare dekker hjelp av advokat når en tvist har oppstått. Ønsker man å få hjelp uten å måtte betale for mye, bør man derfor vente med å kontakte en advokat til det faktisk er en tvist i bildet. Likevel vil det i enkelte tilfeller være lurt å oppsøke en advokat på forhånd. På den måten kan man kanskje unngå en tvist, og heller ingen stor advokatregninger.
Noen tvister er imidlertid uunngåelige, og når skaden først er skjedd, bør man først og fremst kontakte forsikringsselskapet sitt. Noen forsikringsselskap samarbeider med spesifikke advokatfirmaer, og dette kan det være verdt å undersøke om det forsikringsselskapet man har forsikring hos, har. Dette kan gi gode fordeler og priser, og mange får en halvtime eller time konsultasjon gratis. En slik konsultasjon vil, for eksempel, kunne klargjøre om dette er en tvist som faller inn under hva forsikringen dekker.
Det er imidlertid ikke vanlig at forsikringsselskapet krever at man bruker et spesielt advokatfirma, slik at man i utgangspunktet kan velge hvilket firma man vil, om det for eksempel er ett i nærheten man ønsker å benytte seg av.
En advokat vil kunne bistå med alt i forbindelse med tvisten, i tillegg til å ta seg av mye av kommunikasjonen med forsikringsselskapet. I tillegg vil advokaten hjelpe til med søknaden om å få utgiftene dekket av forsikringen.
Dersom man velger advokatfirma fritt, bør man fokusere på å velge et firma og en advokat som er dyktig på den type tvist man selv står overfor. Fordelen ved å velge en advokat hos det firmaet forsikringsselskapet eventuelt samarbeider med, er at vedkommende advokat vil ha god kjennskap til rutinene hos forsikringsselskapet for å få dekket rettshjelpen.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
Få tilbud om hjelp fra flere advokater nær deg, helt gratis og uforpliktende.
Gjør et smart juridisk valg