advokatsmart
NyheterMagasinOm oss
Søk

Skilsmissestatistikk for Skandinavia

Oppdatert skilsmissestatistikk for Skandinavia i 2022, som blant annet ser på hvilke skilsmisselover som gjelder i de ulike landene, fra Norge til Island, og hvilke nasjonaliteter som er mest interessert i skilsmisse.

Skilsmissestatistikk i Skandinavia i 2022

Det er like fryktet som det er stigmatisert: ordet “skilsmisse” er for de fleste uløselig forbundet med noe negativt. For mange innebærer det et tap, mens for andre kan det også innebære en følelse av frihet og lettelse. Det er et ømtålig tema, som det finnes utallige, ofte motstridende meninger om; spesielt med tanke på den religiøse konteksten. Vi ville finne ut mer om hva skandinaver mener om skilsmisse, og har derfor intervjuet et utvalg på 250 personer i Norge om hvordan de ser på skilsmisser i 2022.

Våre funn - kort oppsummert

Det fremgår av våre data at:

  • 1 av 4 nordmenn mener at det aldri er akseptabelt å skille seg (26%).
  • Av disse er det 10% flere menn enn kvinner som mener at ektepar aldri burde skille lag (31% mot 21%).
  • Bare 1 av 5 nordmenn mener at man bør kunne få innvilget skilsmisse om det ikke er en god grunn til stede. I Norge opererer man med det som kalles et no-fault divorce system, altså no-fault-skilsmisser. Les mer om dette lenger ned i artikkelen.
  • 63% av norske kvinner mener at det er greit å skille seg, enten man tillegger en part skylden for skilsmissen eller ei.
  • Det vil si 14% flere kvinner enn menn, siden under halvparten av mennene som ble spurt, svarte det samme (49%).
  • Landet som viser størst interesse for temaet “skilsmisse”, er Danmark. Blant danskene ble det søkt på ordet “skilsmisse” totalt 118 ganger per 100,000 innbyggere mellom 2021 og 2022.
  • Dette til tross: folk på Grønland viser større interesse for ‘“hvordan skille seg” enn folk i Danmark. Blant dem ble det søkt etter dette 18 ganger per 100,000 innbyggere. 

Spørsmålene: Hva spurte vi om?

Vi ba til sammen 250 voksne nordmenn om å besvare en kort spørreundersøkelse rundt sine syn på skilsmisse ved hjelp av Google Surveys. De som besvarte undersøkelsen, måtte også oppgi enkelte personlige opplysninger, deriblant kjønn og alder, slik at vi lettere skulle kunne analysere hvordan resultatene fordelte seg blant befolkningen.

Spørsmål: Hvilket av utsagnene nedenfor reflekterer i størst grad dine personlige følelser når det gjelder skilsmisse?

  • Skilsmisse er greit hvis ektefellen har gjort noe galt
  • Jeg tror ikke på skilsmisse i det hele tatt
  • Skilsmisse er greit, uten at det må ligge en grunn bak
  • Jeg tror ikke på ekteskap i det hele tatt

Vi ga også de som ble spurt, muligheten til å formulere mer utfyllende svar på dette spørsmålet. 

Hva mener den voksne befolkningen i Norge om skilsmisse i 2022?

I 1909 ble det innført en mer liberal skilsmisselovgivning i Norge som tillot no-fault-skilsmisser. Dette er noe som fortsatt praktiseres i Norge, og det innebærer at ingen av partene som søker om skilsmisse, må tilkjennes skyld for at den skal kunne innvilges (eller overhodet søkes om). Dette i motsetning til flere andre land, derunder Storbritannia, der man opererer med et system for fordeling av skyld som, i de fleste saker, tillegger den ene parten et eksplisitt ansvar for at ekteskapet skal oppløses. Og ikke minst: ansvaret for at det gikk i stykker. ‍

No-fault-skilsmisse legger til rette for at det kan søkes om endelig skilsmisse hvis ektefellene har vært offisielt separert i ett år. Norge har altså praktisert no-fault-skilsmisselovgivning i over hundre år. Men i hvilken grad gjenspeiles slike historiske skilsmissefakta i nordmenns syn på skilsmisser i år 2022? Vi kom frem til følgende:

  • Én fjerdedel av alle voksne i Norge mener at det er helt uakseptabelt å skille seg (26%).
  • Samtidig mener kun 1 av 5 (21%) at ektefeller burde få lov til å skille seg uten at det ligger noen alvorlig grunn bak.
  • Dette til tross: Over halvparten av de som ble spurt, mente at det er akseptabelt å skille seg, enten det må ligge en grunn bak eller ei (56%).
  • I tillegg til dette svarte opp mot 14% av de voksne som ble spurt at de overhodet ikke har noen tro på ekteskapet. 

Er nordmenns oppfatninger av skilsmisse kjønnsbestemt?

Historisk sett har kjønn alltid vært en medvirkende faktor i skilsmissesaker, samme hvor man befinner seg i verden, når det gjelder beslutninger om fordeling av verdier så vel som fordeling av barn. I denne undersøkelsen ser vi på om respondentenes kjønn fortsatt spiller en rolle når det gjelder oppfatninger av skilsmisser i Norge i 2022. Vi ba de som ble spurt, om å oppgi kjønn, for å sikre en demografisk fordeling av svarene, og vi kom frem til følgende:

  • Blant de spurte mener 10% flere menn enn kvinner (31% mot 21%) at ektefeller aldri burde skille seg.
  • 39% av kvinnene som ble spurt, mener at skilsmisse kan godtas hvis det er blitt begått urett mot en av ektefellene. Dette er 8% flere enn blant mennene (31%).
  • Og blant de spurte oppga 7% flere kvinner enn menn at ektefeller burde kunne skille seg uten at det ligger noen grunn bak (25% mot 18%).
  • Hvilket vil si at det var 14% flere kvinner enn menn som mente at skilsmisse er greit, enten det ligger en grunn bak eller ei (63% mot 49%).
  • 15% av mennene som ble spurt, har ingen tro på ekteskapet, hvilket er 2% flere enn blant kvinnene (13%).

I hvilke skandinaviske land viser man størst interesse for å skille seg? 

Hvor stor interesse viser folk i de skandinaviske landene for å skille seg? For å finne svar på dette spørsmålet så vi på søketallene for flere ulike nøkkelord og -setninger fra hele Skandinavia ved hjelp av Keyword Finder. Vi oversatte samtlige fraser til de lokale språkene for å sikre så nøyaktige resultater som mulig. De gangene søkeordene på lokalspråket hadde lavere søketall enn de engelske originalversjonene, brukte vi resultatene for de tilsvarende søkeordene på engelsk, siden dette ga oss et mer nøyaktig bilde av søkevolumene i de aktuelle tilfellene. Vi har ingen tilgjengelige søkeresultater å gjengi for Færøyene eller Åland.

  • Danskene viser størst interesse for temaet “skilsmisse”. Der ble det søkt etter dette 118 ganger per 100,000 innbyggere, hvilket altså vil si 57 flere ganger enn det skandinaviske snittet på 61. 
  • Grønlenderne tar andreplassen når det gjelder interesse for “skilsmisse”; der ble det søkt etter dette 89 ganger i 2021, hvilket tilsvarer 19 flere søk per 100,000 innbyggere enn blant finnene.
  • Blant svenskene var det minst interesse å spore for konseptet “skilsmisse”, med kun 11 søk etter dette per 100,000 innbyggere i 2021. 
  • Om man ser de skandinaviske landene under ett, søkes det etter “skilsmisse” i snitt 61 ganger per 100,000 innbyggere i hvert enkelt land. Interessant nok ligger søketallene i Norge på 62, noe som nesten nøyaktig tilsvarer snittallet for søk etter “skilsmisse” på tvers av de nordiske landene. 

Her er det viktig å påpeke at de som faktisk er ute etter å skille seg, oftest ikke søker etter “skilsmisse”; de søker gjerne etter ting som “skilsmisseadvokat”, “hvordan skille seg”, og “hvor mye koster det å skille seg”. For å få et enda tydeligere inntrykk av hvor mange i Skandinavia som undersøker mulighetene for å skille seg, har vi analysert søkeresultater for følgende fraser i Keyword Finder:

  • Selv om tallene tilsier at det er færre på Grønland enn i Danmark som søker etter ordet “skilsmisse”, har grønlenderne søkt etter “hvordan skille seg” 18 ganger per 100,000 innbyggere; altså 8 flere enn hos danskene.
  • Nok en gang er det svenskene som viser minst interesse for samtlige søkeord relatert til “skilsmisse”. De har kun søkt etter disse til sammen 7 ganger per 100,000 innbyggere.
  • ‍Finnene er mest interessert i kostnadene forbundet med skilsmisse, og har søkt etter “hvor mye koster det å skille seg” 7 ganger per 100,000 innbyggere, altså 4,5 flere enn gjennomsnittet i Skandinavia, som ligger på 2,5.

Hvordan er skilsmisselovgivningen i de skandinaviske landene?

Alle de skandinaviske landene praktiserer svært liberal skilsmisselovgivning, med no-fault-skilsmisser og tilbud om støtteordninger for å hjelpe de involverte gjennom en krevende og potensielt sett svært stressende prosess. Men til tross for de mange likhetstrekkene, finnes det noen forskjeller mellom skilsmisselovene i de ulike skandinaviske landene? For å finne ut av dette har vi sett nærmere på skilsmisselovgivningen i hvert enkelt land:

  • Norge: I Norge må ektefeller søke Statsforvaltaren om separasjon ett år før de kan få innvilget no-fault-skilsmisse. Skilsmisse innvilges derimot med umiddelbar virkning hvis den søkes om på bakgrunn av mishandling. Ellers er det påkrevd med en ettårig separasjonsperiode, uavhengig av hvilke årsaker som ligger til grunn for skilsmissen.
  • Sverige: I Sverige er det ikke påkrevd med en separasjonsperiode forut for innvilgelsen av skilsmisse, men ektefellene må gjennom en påkrevd betenkningsperiode hvis de har barn under 16 år eller hvis én av dem ikke går med på skilsmissen.
  • Danmark: I Danmark er reglene slik at hvis begge ektefellene går med på å separeres, kan skilsmissen innvilges med umiddelbar virkning. Hvis det kun er én av ektefellene som ønsker å skilles, må paret ha vært separert i 6 måneder før skilsmissen kan innvilges. Imidlertid vil man kunne få skilsmisse med umiddelbar virkning i saker som involverer utroskap, vold eller bortføring av barn.
  • Finland: I Finland er det krav om en betenkningstid på 6 måneder før et ektepar kan få innvilget skilsmisse. De kan derimot få godkjent skilsmissen med umiddelbar virkning dersom de allerede har bodd fra hverandre i to år.
  • Grønland: På Grønland er begge ektefellene nødt til å delta på et meklingsmøte før skilsmissen kan innvilges, der de må bli enige om betaling av ektefellebidrag og hvem som skal dekke husleie eller lån og andre utgifter til felles bolig samt muligheter for å kjøpe seg ut av denne.
  • Island: På Island ligger behandlingstiden for skilsmissesøknader på rundt ett år. Søknaden kan sendes inn av én av partene eller begge, men ektefellene må være enige om betingelsene for skilsmissen før den kan innvilges.

Flere tall og fakta om skilsmisser i Skandinavia

Interessert i å vite mer? Her er noen flere fakta om skilsmisser i Skandinavia:

  • 12 % av fraskilte menn i Norge sier selv at de ikke har samvær med barnet sitt en vanlig måned.
  • I Norge ble det, i 2020, innvilget 10,1 skilsmisser for hver 1000. gifte mann, og 9,3 skilsmisser for hver 1000. gifte kvinne.
  • Antall norske par som valgte å skille seg, gikk ned under pandemien. Det var 3 % færre skilsmisser i 2020 sammenlignet med 2019.
  • Finland hadde i 2019 det tredje høyeste skilsmissetallet i Europa. Blant finnene endte 59,9 av 100 ekteskap i skilsmisse.
  • I Sverige varte ekteskap som endte i skilsmisse i snitt i 11,5 år i 2020.
  • Det skal også nevnes at nesten 8000 av skilsmissene i Sverige i 2020 involverte personer i aldersgruppen 40 til 44 år.

Vi håper at denne oversikten har bidratt til å gi deg en bedre forståelse av de siste skilsmissetallene for Skandinavia. Hvis du vil vite mer om skilsmisser og familierett, kan du ta en titt på familiesakene på Advokatsmart.

**

The images used in this article was created for use under the Creative Commons Attribution Licence, meaning you may use them for free, but we do ask that you credit us with ownership of the image by including a link back to us at www.advokatsmart.no.

Les mer om:

Skilsmissestatistikk for Skandinavia i 2022
Våre beste råd til dere som skal flytte sammen
Endringer i avhendingsloven skal gjøre boligsalg tryggere for begge parter
Regjeringen styrker vernet mot trakassering i arbeidslivet
advokatsmart

Gjør et smart juridisk valg

MagasinOm ossKontaktBrukervilkårLeverandørvilkårFor advokater
© Marketplace AS