Vil du vite mer om yrkesskade? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva en yrkesskade er, hvilke lover det baserer seg på, vilkårene for å få en arbeidsulykke godkjent som en yrkesskade, hvordan man melder skaden til NAV, en gjennomgang av utvalgte avgjørelser fra Høyesterett, og mye mer. Les våre beste råd om yrkesskader og unngå de vanligste feilene.
En yrkesskade er en personskade eller et dødsfall som er en følge av en arbeidsulykke. En arbeidsulykke er en plutselig hendelse eller begivenhet. Det vil si at en yrkesskade er en skade som skyldes en plutselig ytre påvirkning og som er forårsaket av en ytre begivenhet. Et eksempel er at man får kappet av en finger i sirkelsagen på jobb.
En sykdom er å anse som en yrkessykdom hvis det er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet, og den er nevnt i forskriften om yrkessykdommer. Dette gjelder, blant annet, sykdommer som skyldes “forgiftning eller annen kjemisk påvirkning, allergiske og idiosynkratiske hud- og lungesykdommer, (...) nedsatt hørsel som skyldes larm fra maskiner, verktøy, prosesser og annet, (...) endringer i barometertrykket under visse arbeidsforhold hos dykkere, flygere og andre”. I tillegg dekkes sykdommer som skyldes smitte i gitte situasjoner, og “sykdommer etter vaksinasjon som har samband med yrket”.
Denne opplistingen er ikke uttømmende, se § 1 i forskriften for den komplette listen. Sykdommene opplistet i bestemmelsen er de yrkessykdommene som likestilles med yrkesskade. Det vil si at yrkesskade er skade eller sykdom som skjer på jobb.
For å kunne ha krav å erstatning må man være yrkesskadedekket når skaden eller sykdommen inntreffer. Det vil si at man må tilhøre en av persongruppene i folketrygdloven §§ 13-6 til 13-13.
Selvstendig næringsdrivende og frilansere faller således i utgangspunktet utenfor. Disse yrkesgruppene har imidlertid mulighet til å tegne frivillig trygd. Årlig premie utgjør da 0,4 % av forventet årsinntekt.
Videre er arbeidsgiver pliktig å tegne yrkesskadeforsikring i et privat forsikringsselskap. Hvis arbeidsgiver ikke har tegnet slik forsikring, kan man melde skaden sin til yrkesskadeforsikringsforeningen. Til sammen skal ytelser fra NAV og forsikringsselskapet utgjøre full forsikring. Forsikringsselskapet er ikke bundet av NAV sin godkjenning av yrkesskaden, men slik godkjenning er et argument for at skaden er å anse som en yrkesskade også hos forsikringsselskapet.
Årlig rapporteres det inn omkring 22.000 arbeidsulykker i Norge, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Det er NAV som godkjenner yrkesskader, og derfor vil også rettsområdet preges av deres praksis og interne notater. Dette rettsområdet er likevel uttrykkelig regulert i både lover og forskrifter.
Folketrygdloven fra 1997 (ftrl.) er den mest grunnleggende loven på området. Loven er delt opp i ni deler, med 26 kapitler. For yrkesskader er det kapittel 13 om yrkesskadedekning som er det viktigste. Hva som menes med yrkesskade og yrkessykdom er definert i §§ 13-3 og 13-4, mens hvilke persongrupper som er yrkesskadedekket og når, er definert i §§ 13-6 til 13-13.
Folketrygdloven gir enkelt særfordeler for de yrkesskadedekkede, som lavere egenandel og bedre rettigheter til sykepenger og arbeidsavklaringspenger. For å få disse særfordelene må arbeidsulykken være godkjent som yrkesskade.
I tillegg til folketrygdloven kommer også yrkesskadeforsikringsloven fra 1989 til anvendelse ved en arbeidsulykke. De to lovene eksisterer side om side, og begge kommer altså til anvendelse. Loven regulerer arbeidsgivers plikt til å tegne yrkesskadeforsikring, hva den dekker, hva som skjer hvis arbeidsgiver ikke har tegnet slik forsikring, utmåling, og så videre.
Yrkesskadetrygdloven fra 1958 vil også kunne regulere enkelte tilfeller, men det er de to forrige lovene som hovedsakelig regulerer rettigheter og plikter ved en yrkesskade.
En rekke forhold er også uttrykkelig regulert i forskriftene. Det finnes blant annet forskrift om menerstatning ved yrkesskade, forskrift om beregning av uførepensjon og godskriving av pensjonspoeng ved yrkesskade, forskrift om yrkessykdommer, og mange flere.
Om en arbeidsulykke blir godkjent som en yrkesskade beror på NAV sin vurdering i den konkrete saken. Det er enkelte vilkår som må være oppfylt uansett.
Det må være tale om en skade på arbeidsstedet. En yrkesskade er en skade som følge av en ulykke, og det vil si at skaden må skyldes en plutselig ytre påvirkning, for eksempel at man sklir.
Skade som følge av et løft i arbeidet, for eksempel en sykepleier som forflytter en pasient, er normalt ikke en skade som følge av en ytre begivenhet. Unntaket er hvis noe spesielt skjer, for eksempel at man sklir, taket glipper, at pasienten ligger urolig, og så videre. Hvis det bare plutselig smeller til i ryggen er det ikke en ytre påvirkning, og derfor ingen ulykkesskade. Dette er heller en skade som er forårsaket av kroppens egne bevegelser.
Det kan også være en ulykkesskade hvis årsaken er en ekstraordinær påkjenning ut over det normale i arbeidet. En skade som følge av et løft kan altså være en ulykkesskade hvis det må gå fort, dårlig tilgjengelighet, og så videre. Dette øker sjansen for at skaden godkjennes som en yrkesskade.
Belastningslidelser vil imidlertid normalt ikke være en yrkesskade, selv om det er påført i arbeidet. Belastningslidelser kommer over tid på grunn av ensidig eller tungt arbeid, og er ikke forårsaket av en plutselig ytre hendelse.
Yrkessykdom vil normalt bli godkjent som yrkesskader hvis det er en følge av arbeidet, og er listet opp i den nevnte forskriften. Belastningsbaserte sykdommer er ikke omtalt i forskriften, og vil derfor ikke omfattes.
For å kunne få erstatning må man være påført en yrkesskade eller -sykdom som oppfyller kravene og er godkjent av NAV. I tillegg må man være påført et økonomisk tap, som en følge av yrkesskaden eller -sykdommen.
Man må også være yrkesskadedekket når skaden eller sykdommen inntreffer. Det betyr at man må være omfattet av de persongruppene som er listet opp i folketrygdloven §§ 13-6 til 13-13.
Når en ulykkesskade inntreffer, har arbeidsgiver en plikt til å sende skademelding til NAV. Dette følger av § 13-14 i ftrl., og gjelder både skader, sykdommer og dødsulykker. Dersom arbeidsgiver ikke melder ifra, kan arbeidstakeren som er påført skaden gjøre det selv. Det finnes flere meldeskjemaer hos NAV; det riktige finner man under “Skjema og søknad” her.
Skade bør meldes til NAV så fort som mulig, men senest innen ett år etter ulykken skjedde. Ved sykdom må det meldes til NAV senest innen ett år etter man ble klar over årsaken til sykdommen. Det finnes visse unntak fra dette, i helt spesielle tilfeller, hvis det foreligger særlige grunner til at skademelding ikke er sendt.
Når NAV mottar skademeldingen, skal de så fort som mulig vurdere om skaden eller sykdommen skal godkjennes som en yrkesskade. Det kan være at NAV trenger mer dokumentasjon av arbeidsgiver, lege, eller andre, enn det som ble fremlagt av arbeidsgiver eller arbeidstaker. De vil da ta kontakt. Dette kan, for eksempel, være en nærmere beskrivelse av ulykken, opplysninger om den skadelige påvirkningen ved yrkessykdom, opplysninger fra lege, opplysninger fra tidligere arbeidsgiver, og så videre.
Når saken er ferdigbehandlet mottar man et vedtak i posten. Hvis ulykken godkjennes som en yrkesskade vil man også motta en orientering om stønad ved godkjent yrkesskade og -sykdom.
Når man har fått en arbeidsulykke godkjent som en yrkesskade eller -sykdom, får man et yrkesskadevedtak fra NAV. Dette vedtaket beskriver skaden eller sykdommen. I et slikt tilfelle har man krav på trygdeytelser som er gunstigere enn ellers. Man skal, blant annet, få full dekning til helsetjenester hvis behovet for helsetjenestene hovedsakelig eller i det vesentlige skyldes yrkesskaden. Man bør ha med seg yrkesskadevedtaket på alle behandlinger man kan få dekket, slik at behandleren følger kravene fra Helfo.
Ved nødvendig legebehandling som følge av en godkjent yrkesskade, skal man ikke betale egenandel. Hvis man ikke enda har mottatt vedtak fra NAV, men har behov for legehjelp, kan man ta vare på kvitteringen og søke refusjon fra Helfo innen seks måneder.
Helfo kan også dekke nødvendige legemidler. Nødvendige kremer, salver, oljer og bandasjemateriell må pasienten selv kjøpe og så kreve refusjon av Helfo.
Også nødvendig fysioterapibehandling som følge av godkjent yrkesskade er unntatt fra egenandelen. Dersom man ikke har fått yrkesskadevedtak av NAV enda, gjelder samme utgangspunkt som for legebehandling. Egenandelen til fysioterapeut dekkes kun hvis pasienten har rett til trygderefusjon etter reglene om dette.
Behandling av tannlege- eller tannpleier er unntatt fra egenandel hvis tannlegen vurderer behandling som en nødvendig følge av yrkesskaden som er listet opp i yrkesskadevedtaket fra NAV.
Dersom arbeidstakeren har behov for briller som følge av yrkesskaden, kan pasienten søke Helfo om å få dekket utgiftene til dette. Man må da inkludere en erklæring fra en øyespesialist.
Ved medisinsk, varig men kan man i tillegg få menerstatning. Dette er en kompensasjon for varige ulemper av ikke-økonomisk art, som følge av godkjent yrkesskade eller -sykdom. Det vil si at man kan få erstatning, selv om man ikke påføres et økonomisk tap - eller i tillegg til vanlig erstatning. Slik erstatning utmåles i forhold til medisinsk invaliditet, fastsatt av en spesialist i en erklæring, og følger strenge retningslinjer uten rom for skjønn. Dette kan være vanskelig å forstå, og det anbefales at man kontakter advokat dersom man tror man kan ha krav på menerstatning.
Tap av helseattest, også kalt “Loss of License”, er en erstatning man kan få dersom man ikke lenger oppfyller kravene for helse, slik at man mister helseattesten og ikke lenger får utøve sitt yrke. Dette gjelder, for eksempel, sjømenn og piloter. Slik erstatning utbetales etter forsikring som enten arbeidsgiver eller arbeidstaker selv har tegnet.
Man kan miste helseattesten på grunn av en arbeidsulykke, eller på grunn av en fritidsulykke eller tilfeldig, naturlig sykdom.
Dersom utfallet ikke blir som man ønsker, og NAV ikke godkjenner skaden som en yrkesskade, kan man klage på vedtaket. I vedtaket man mottar skal det stå hvordan man skal gå frem for å klage, hvem man klager til og klagefristen.
Man kan klage elektronisk, via nav.no. Man velger der “helse” og så “yrkesskade” eller “yrkessykdom”. Etter man har fylt inn den nødvendige informasjonen, sender man klagen i Ditt NAV. I tillegg kan man skrive et brev i posten. Dersom man ønsker å klage på et avslag hos NAV, kan det være lurt å kontakte advokat for å få bistand i prosessen. På den måten slipper man å risikere at klagemuligheten går bort fordi man misforstår eller ikke handler raskt nok.
For å ha krav på erstatning, kan ikke kravet være foreldet etter reglene i foreldelsesloven. Det vil si at krav må fremmes innen en viss tid. Årsaken til dette er at man har et ønske om en avvikling av utestående krav innen rimelig tid, samt at det skal gjøre det enklere for begge parter å innrette seg.
Dette er årsaken til til at et krav om erstatning for en yrkesskade må reises innen tre år fra man fikk kunnskap om skaden og den ansvarlige. Dersom et krav er rettet muntlig mot forsikringsselskapet i rett tid, kan forsikringsselskapet først påberope seg foreldelse når det er gått seks måneder siden forutgående særskilt skriftlig varsel.
Erstatningsrett er et rettsområde som i stor grad baserer seg på tidligere avgjørelser fra forvaltningen eller domstolen. Det gis ofte mye rom for skjønn, som kan gjøre vurderingen vanskelig for dommeren. Dette er en av grunnene til at rettspraksis spiller en ekstra stor rolle i erstatningsrett, herunder ved yrkesskader. Det finnes et lite knippe avgjørelse fra Høyesterett, som omhandler spørsmålet om en arbeidsulykke er en yrkesskade eller ei. Her vil noen av dem gjennomgås kort.
Rt. 2004 s. 261 gjaldt en sveiser som ble arbeidsufør på grunn av en blodpropp han hadde pådratt seg i arbeidet. Spørsmålet var om blodproppen var omfattet av yrkesskadeforsikringsloven § 11 og således dekket av forsikringen arbeidsgiver hadde. Høyesteretts flertall la vekt på at både ordlyden og formålet med bestemmelsen, samt grunnleggende rettferdighetshensyn, og kom til at arbeidstakeren ikke er den nærmeste til å bære følgene av den risikoen man utsettes for i arbeidslivet. Blodproppen ble derfor ansett som en yrkessykdom og arbeidsgiver, og deres forsikringsselskap, ble derfor ansvarlige.
I Rt. 2004 s. 487 var spørsmålet om en arbeidstaker som ble påført en skade i korsryggen på en sosial utflukt, var blitt påført en yrkesskade. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at skaden ikke hadde skjedd mens “arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden”, jf. ftrl. § 13-6 (2). Blant annet ble det uttalt at tilknytning og nærhet til det ordinære arbeidet er “det viktigste kriterium”. Utflukten i den aktuelle saken var “blottet for faglig innslag”.
Rt. 2005 s. 495 gjaldt en middelaldrende kvinne som hadde fått lungekreft etter å ha røyket selv, og vært utsatt for passiv røyking på jobb. Høyesterett uttalte at siden den passive røykingen ikke ble ansett som hovedårsaken til kreften, ble yrkessykdommen ikke godkjent som en yrkesskade etter ftrl. § 13-4 (2) d).
I Rt. 2005 s. 1757 introduserer Høyesterett grunntanken om at i tilfeller der arbeidstaker på grunn av vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner utsettes for en ekstraordinær påkjenning, kan det ikke stilles krav om at skaden i tillegg skyldes en ytre hendelse. Arbeidstaker hadde fått en kneskade under arbeidet, på grunn av en arbeidsulykke, og dette ble ansett å være en yrkesskade.
I Rt. 2006 s. 1129 ble arbeidstaker pågrepet av politiet på kontoret i arbeidstiden, og påført en skade. Spørsmålet var om dette kunne godkjennes som en yrkesskade. Høyesterett uttalte at det ikke kunne kreves noen tilknytning mellom skaden og arbeidet etter ftrl. § 13-6 (2). Det vil si at “skade som inntrer i arbeidstiden på arbeidsplassen mens arbeidstakeren er i arbeid for arbeidsgiveren i utgangspunktet vil være omfattet av bestemmelsene om yrkesskadetrygd selv om skaden ikke har sammenheng med selve arbeidet” (45). Arbeidstakeren ble ansett å være “i arbeid” og arbeidsulykken ble godkjent som en yrkesskade.
I Rt. 2006 s. 1642 var spørsmålet om en fotballskade kunne anses som en yrkesskade etter ftrl. § 13-3. Høyesterett uttalte at hendelsen spillerne ble utsatt for hadde betydelig skadepotensiale og skilte seg markert fra den ordinære gangen i en fotballkamp. Det ble derfor ansett som en arbeidsulykke etter § 13-3 (2).
Myggstikk med påfølgende smitte av streptokokker ble ikke ansett å være en arbeidsulykke i Rt. 2009 s. 1619. Høyesterett anså tilfellet å ligge innenfor rammen “i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden” ettersom arbeidstaker var langtransportsjåfør, men kom til det endelige resultatet etter en helhetsvurdering.
Rt. 2013 s. 645 gjaldt en ambulansesjåfør som utviklet posttraumatisk stresslidelse etter intenst mediefokus etter en hendelse i forbindelse med et oppdrag. Høyesterett konkluderte med at dette var en belastningsskade som hadde utviklet seg over tid, og ikke var en ulykke som følge av en ytre hendelse. Det kunne derfor ikke anses som en yrkesskade.
I Rt. 2013 s. 1642 fikk en tidligere tannlegeassistent medhold i at de varige helseplagene hennes var en yrkessykdom. Hun hadde over lengre tid blitt utsatt for kvikksølvdamp i arbeidet, og sykdomsbildet var forenlig med kvikksølvforgiftning. Dette ble derfor ansett å være en yrkessykdom som kunne likestilles med en yrkesskade.
Den siste dommen som skal gjennomgås er Rt. 2014 s. 513. I forbindelse med et faglig seminar i regi av arbeidsgiver, ble arbeidstaker skadet i en akeulykke. Arbeidsgiveren forventet deltakelse, og formålet med akingen var å styrke teambyggingen og skape positivt engasjement til den faglige delen av seminaret. Det var også arbeidsgiver som arrangerte og betalte for akingen. Samlet sett førte dette til at Høyesterett mente skaden måtte godkjennes som en yrkesskade.
Det er her bare avgjørelser fra Høyesterett som er blitt gjennomgått, på grunn av deres store vekt som rettskilde. Det finnes likevel utallige saker fra de lavere domstolene og fra Trygderetten, som aldri kommer til Høyesterett. Disse tjener som inspirasjon for senere saker, og i bortimot alle saker sees det hen til slike tidligere avgjørelser. Det vil derfor være nyttig å engasjere en advokat med trygderett og yrkesskader som spesialfelt, for å få en god vurdering av saken, basert på tidligere avgjørelser. Slike advokater vil ha god oversikt over tidligere avgjørelser, både de som vil hjelpe din sak og de som vil kunne svekke den.
Det er flere situasjoner det kan være lurt å oppsøke en advokat, dersom du er blitt påført skade i forbindelse med arbeidet.
Det er ikke nødvendig å oppsøke advokat før NAV har vurdert saken, men for mange vil dette være en trygghet i en prosess med mange dokumenter og andre ting som kan være vanskelige å forstå.
Videre vil en advokat kunne bistå og gi en vurdering av saken, dersom du er i tvil om NAV eller forsikringsselskapets avslag er riktig. En advokat vil da kunne bistå i å klage på vedtaket, og dersom klagen omgjøre til din fordel, skal NAV dekke de nødvendige utgiftene til juridisk bistand.
Dersom du er usikker på hvilken erstatning du har krav på, og hvor mye du kan kreve erstattet, er dette også noe en advokat kan bistå med.
Ved behandling hos et forsikringsselskap vil rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand ofte dekkes som en del av erstatningen man eventuelt tilkjennes.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
Få tilbud om hjelp fra flere advokater nær deg, helt gratis og uforpliktende.
Gjør et smart juridisk valg