Vil du vite mer om mangler? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva en mangel er, hvilke misligholdsbeføyelser man har ved en mangel, forholdet til reklamasjon, “som den er”-klausuler, når du bør kontakte advokat og mye mer. Les våre beste råd om mangler og unngå de vanligste feilene.
En mangel er når en ting avviker fra det som var avtalt eller forutsatt, også formulert som et konstatert avvik mellom hva kjøper fikk og hva som må anses som avtalt eller forutsatt. Dette er imidlertid et veldig komplekst begrep, og det er mange tilfeller som faller inn under det som i loven kalles for “en mangel”. Dette kan være når:
Det er ikke alle feil og avvik som utgjør en mangel. Om det er tale om en mangel beror på en konkret vurdering.
En konkret mangel er når feilen eller avviket har med den konkrete avtalen å gjøre. Det ble for eksempel bestilt en bil med hvitt interiør, men man får en bil med beige interiør. Avviket er konkret for den avtalen.
En abstrakt mangel er derimot når ytelsen savner en egenskap eller har en dårligere egenskap enn det som er det normale for denne typen vare. Det er ikke nødvendigvis et direkte brudd på en kontrakt. Dette kan for eksempel være tilfelle hvis man får en sykkel uten bremser. Det er ikke nødvendigvis konkret avtalt og spesifisert at sykkelen skal ha bremser, men det er vanlig for sykler å ha bremser.
Reglene om mangler kan gjelde alle typer ting og ytelser, for eksempel bolig, leieobjekt, pakkereiser, og så videre. I denne artikkelen vil fokuset imidlertid være på vanlige kjøp og forbrukerkjøp. Hva som er forskjellen på disse to, vil gjennomgås i neste del av artikkelen.
Mangler er en beskrivelse av tingen. Det finnes regler om mangler og hva man har krav på som en følge av dette i mange lover, herunder husleieloven §§ 2-2 til 2-5, bustadsoppføringslova §§ 25 til 27, tomtefesteloven § 23, pakkereiseloven § 6-1, avhendingslova §§ 3-1 til 3-3 og håndverkertjenesteloven §§ 17 til 19.
Hovedfokuset i denne artikkelen vil imidlertid være på kjøp og salg mellom en forbruker og en næringsdrivende, eller to næringsdrivende eller to privatpersoner.
Ved kjøp og salg mellom en forbruker og en næringsdrivende, er det forbrukerkjøpsloven fra 2002 (fkjl.) som regulerer disse tilfellene. Formålet med denne loven er å ivareta forbrukerens rettigheter, og det er derfor et sterkt forbrukervern i loven. En av årsakene til det er den ujevne maktbalansen, mellom en næringsdrivende selger og en kjøper som er en “vanlig” person. Reglene om forbrukerkjøp var tidligere en del av kjøpsloven, men ble samlet i en ny lov for å gjøre regelverket enklere å forstå.
Reglene om mangler i forbrukerkjøp, følger av §§ 16, jf. 15.
Alle andre kjøp enn forbrukerkjøp, hvor salgsgjenstanden er en ting, reguleres av kjøpsloven fra 1988 (kjl.). Dette vil typisk gjelde kjøp og salg mellom to privatpersoner, eller to næringsdrivende. Felles for begge disse tilfellene er at partene er likestilte. Kjøpers vern etter kjl. er derfor ikke like sterkt som etter fkjl.
Reglene om mangler i andre kjøp, følger av § 17.
Det finnes mange forskjellige misligholdsbeføyelser kjøper kan gjøre gjeldende dersom tingen har en mangel. En misligholdsbeføyelse er en ytelse fra selger som skal “gjøre opp for” at tingen hadde en mangel.
Kjøperens krav ved mangler følger av fkjl. § 26 og kjl. § 30. De forskjellige misligholdsbeføyelsene er nærmere spesifisert i de følgende bestemmelsene.
En reklamasjon er en melding fra kjøper til selger om at varen er mangelfull. Det er ikke noe krav om at man allerede ved reklamasjonen spesifiserer hvilken misligholdsbeføyelse man vil gjøre gjeldende, men det kan være lurt.
For å ha et krav som følge av en mangel, må man overholde reklamasjonsfristene i de to lovene. Det følger av fkjl. § 27 at ““dersom det foreligger en mangel ved tingen, må forbrukeren innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon).” En lignende regel finnes i kjl. § 32, selv om ordlyden er noe ulik.
Dersom man mener at varen eller tingen har en mangel, må man altså reklamere for å ha krav på misligholdsbeføyelser. Man kan ikke bare holde tilbake betaling, uten å gi selger beskjed om at tingen er mangelfull.
Ved reklamasjon er det to frister som må være overholdt: en relativ og en absolutt frist.
Den relative fristen er nettopp det - relativ. Det følger av fkjl. § 27 eller kjl. § 32 at kjøper må reklamere “innen rimelig tid” fra han eller hun oppdaget eller burde oppdaget mangelen. Hva som utgjør “rimelig tid” beror på en konkret vurdering, men i forbrukerkjøp kan fristen aldri være kortere enn to måneder.
I tillegg løper den absolutte fristen. Denne fristen angir en slags yttergrense for hvor lenge kjøper har sin reklamasjonsrett i behold. Etter utløpet av denne fristen har man ikke lenger noen rett til å gjøre gjeldende et krav mot selger.
I kjøp etter kjl., er den absolutte reklamasjonsfristen to år etter den dagen kjøper overtok tingen. I fkjl. er fristen i utgangspunktet to år etter kjøperen overtok tingen, men dersom tingen er ment å vare “vesentlig lenger” enn to år, er fristen fem år. Hva som ligger i “vesentlig lenger”, beror på en konkret vurdering, men i Rt. 2007 s. 1274 kom Høyesterett til at en varighet på tre til fire år for en mobiltelefon, var nok til at kravet var oppfylt.
Dersom selger har opptrådt “grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelig og god tro” gjelder ikke reklamasjonsfristene, jf. fkjl. § 27 fjerde ledd eller kjl. § 33.
Når en ting er solgt med et “som den er”-forbehold, begrenses kjøpers rettigheter. Det er likevel ikke slik at en ting som er “solgt som den er” ikke kan ha en mangel - det bare kreves noe mer.
Reglene om dette følger av fkjl. § 17 og kjl. § 19. I forbrukerkjøp har tingen en mangel hvis den er i “dårligere stand enn det forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente (...)” eller det foreligger forhold som nevnt i § 16 første ledd bokstav b eller c. I andre kjøp har tingen en mangel hvis den “ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt (...)”, “selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlig forhold ved tingen (...)” eller “tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med (...).
Mange blander begrepene “garanti” og “reklamasjon”. En garanti er en privatrettslig avtale mellom kjøper og selger. Ved en garanti tar selgeren på seg ansvaret med å reparere eller erstatte tingen på vilkår fastsatt i avtalen.
En garanti går ofte lenger enn det reklamasjonen gjør, og selger tar ofte på seg ansvaret for flere typer feil og mangler enn hva reklamasjon etter loven gjør. Hvis garantien ikke går lenger enn den lovbestemte reklamasjonsretten, har ikke garantien noen reell verdi.
Les mer om garanti.
Det er ikke rent sjeldent spørsmålet om mangler er oppe for domstolene, gjerne i kombinasjon med et spørsmål om hvilke misligholdsbeføyelser kjøper kan gjøre gjeldende. Her vil et lite knippe avgjørelser gjennomgås helt kort, for å gi et inntrykk av hva som kan utgjøre en mangel.
Rt. 2015 s. 321 gjaldt en bil som var solgt som ny med en kilometerstand på 160 kilometer, men som ble levert med en kilometerstand på 897 kilometer. Det ble påpekt at bilen sannsynligvis hadde vært brukt som en demonstrasjonsbil i Tyskland, ettersom den hadde vært registrert på en tysk merkeforhandler i fem måneder før salget, og dette medførte at fabrikkgarantien ble redusert fra fem til to år. Høyesterett kom til at dette var et klart avvik fra kjøpsavtalen, og således en mangel. Kjøperen kunne heve avtalen.
I Rt. 2005 s. 257 ble det i markedsføringen av et hårfjerningsapparat feilaktig gitt uttrykk for at apparatet var effektivt på alle hårfarger. Dette var ikke realiteten. Ettersom dette ble forespeilet i avtalen, utgjorde dette en mangel. Høyesterett kom også til at det var en vesentlig mangel, og kjøper kunne heve kjøpet.
Rt. 2004 s. 675, også kalt agurkpinnedommen, gjaldt en agurkprodusent som ble påført et tap ved at de splittbambuspinnene som ble brukt som støttepinner under agurkproduksjonen, smittet agurkene med en plantesykdom. Høyesterett kom til at pinnenes smittebærende egenskaper var å anse som en mangel etter kjl.
I Rt. 1998 s. 774 kunne ikke loven benyttes direkte og man måtte bygge på et ulovfestet mangelsbegrep. IR-mottakeren i en videospiller sviktet etter 3,5 års bruk. Det ulovfestede mangelsbegrepet måtte for elektriske komponenter som normalt har lang teknisk levetid, ikke utsettes for vanlig slitasje og ikke trenger vedlikehold, bestemmes ut fra kjøpernes normalforventning.
Dersom man har kjøpt en vare som man mener avviker fra det som ble avtalt, er det mulig at tingen har en mangel. I så tilfelle bør du kontakte selger for å reklamere. I mange tilfeller vil dette være nok, og selger vil følge opp reklamasjonen og mangelen på den måten han har en plikt til.
I enkelte tilfeller vil selger likevel være uenig i at det foreligger en mangel. Da kan det være lurt å kontakte en advokat. En advokat kan hjelpe kjøper med å fremme en rett reklamasjon, og følge opp saken videre. En advokat med avtale- og kjøpsrett som sitt spesialfelt, vil kunne bistå raskt og godt, slik at man får de man har krav på.
Mange vil få dekket rettshjelp opp til 100.000 kroner via sin innboforsikring. Når, hvordan og hvor mye beror på forsikringsavtalen, og det anbefales derfor at man selv tar kontakt med sitt forsikringsselskap I tillegg kommer vanlige regler om fri rettshjelp, som i større grad baserer seg på inntekt og formue.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokater på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
Få tilbud om hjelp fra flere advokater nær deg, helt gratis og uforpliktende.
Gjør et smart juridisk valg