advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om oppreisningserstatning? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva oppreisningserstatning er, vilkårene for oppreisningserstatning, forholdet til erstatning for økonomisk tap eller mènerstatning, skatt, og mye mer. Les våre beste råd om oppreisningserstatning og unngå de vanligste feilene.
Oppreisningserstatning, også kalt oppreisning eller oppfriskning, ble tidligere kalt erstatning for tort og svie. Dette er på mange måter mer beskrivende enn oppreisningserstatning.
Oppreisningserstatning er en erstatning for den fysiske eller psykiske krenkelsen man har opplevd. Denne type erstatning utbetales av moralske og preventive årsaker, og skadelidte må ikke være påført noe økonomisk tap. I tillegg skal oppreisningen gi uttrykk for samfunnets misnøye med den skadevoldende hendelsen.
Tidligere ble “oppfriskning” og “oppreisning” brukt om hverandre, men etter tvisteloven fra 2005 kom, brukes nå “oppfriskning”. I domstolen brukes likevel ofte “oppreisning”, selv om loven ikke gjør det.
På grunn av de store erstatningsbeløpene som ofte betales ut i utlandet, som for eksempel USA, er det en stor misoppfatning også i Norge, at man kan få utbetalt kjempestore oppreisningserstatninger. I utgangspunktet har man bare krav på oppreisningserstatning ved en ulovlig skadevoldende handling, men også særregler kan gi rett til oppreisningserstatning, for eksempel ved ærekrenkelser/injurier, brudd på privatlivets ferd, se om dette skadeserstatningsloven §§ 3-6 og 3-6 a.
Det vil brukes noen begrep i denne artikkelen, som kan være lurt å klargjøre innholdet av:
Oppreisning er en form for erstatningsrett. I den formen vi kjenner det, er erstatningsrett et knapt 150 år gammelt rettsområde. I utgangspunktet spiller lovgivningen en beskjeden rolle, og det er heller rettspraksis og juridisk teori som har vært og fortsatt er dominerende på dette rettsområdet.
Idag spiller lovgivningen en noe større rolle enn den gjorde tidligere, og det er kommet flere lover som regulerer erstatningsansvar i gitte tilfeller. Den mest grunnleggende av dem er skadeserstatningsloven fra 1969 (skl.). Det er også denne loven som regulerer reglene om oppreisningserstatning. Reglene finner vi i § 3-5. Bestemmelsen ble tilføyd i 1973, og regulerer alle tilfeller som gir grunnlag for oppreisning.
Det finnes også enkelte andre særlover som har bestemmelser om oppreisning, for eksempel åndsverkloven fra 2018 § 81.
Dersom man utsettes for en skadevoldende handling, som er påført forsettlig eller grovt uaktsomt, har man krav på oppreisningserstatning. I straffeloven fra 2005 (strl.) § 22 er forsett definert som når noen gjør noe straffbart “med hensikt, med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet”. Med andre ord er det å utføre en handling med forsett, det samme som å gjøre det med vilje og viten.
Det følger videre av § 23 at en handling er grovt uaktsom hvis handlingen er “svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse”. Kravet til forsett eller grov uaktsomhet er nesten alltid oppfylt i straffesaker.
I tillegg er det et krav om at skadelidte er påført en personskade, og/eller det er tale om brudd på straffebud som nevnt i skl. § 3-3. Personskade skal ikke tolkes strengt, i utgangspunktet er et blåmerke nok. Fysiske skader likestilles med psykiske skader. Personskade må dokumenteres, for eksempel ved hjelp av en medisinsk erklæring, journal eller epikrise. Det er som regel ikke nok å selv dokumentere skaden, den må være stadfestet av medisinsk personell.
Ved noen skadetyper presumeres det at skadelidte er blitt påført personskade. Dette gjelder for eksempel ved voldtekt. I slike tilfeller trenger man ikke dokumentasjon, fordi det har formodningen mot seg at skadelidte ikke er påført en skade. Det er imidlertid viktig å være klar over at dokumentasjon kan underbygge saken.
Straffebudene nevnt i skl. § 3-3 som også vil gi krav på oppreisning er:
Også ektefelle, samboer, barn eller foreldre til noen som har mistet livet, vil kunne ha krav på oppreisningserstatning.
Ettersom det stilles krav om en straffbar, skadevoldende handling, vil man sjeldent ha krav på oppreisningserstatning ved feil behandling av barnevernet eller ved skade påført i arbeidsforhold.
Når det ellers snakkes om erstatning, er det som regel tale om erstatning for økonomisk tap. Dette er noe annet enn oppreisningserstatning. I tillegg til hvordan erstatningen utmåles og hensynene bak, er også vilkårene forskjellige.
For “vanlig” erstatning er det et krav om at skadelidte er påført et økonomisk tap; dette vilkåret foreligger ikke ved oppreisningserstatning.
Skadelidte kan tilkjennes erstatning i tillegg til oppreisningserstatning, men aldri i stedet for. Som regel vil man ved personskade også være påført et økonomisk tap, slik at man vil ha krav på både erstatning for økonomisk tap og oppreisningserstatning.
Det finnes også tilfeller der man har krav på erstatning for økonomisk tap, men ikke oppreisning. Dette gjelder, for eksempel, ved usaklig oppsigelse, eller der man er påført personskade som en følge av simpel uaktsomhet eller objektivt ansvar.
Mènerstatning gis ved varig, medisinsk invaliditet, som en erstatning for tapt livsutfoldelse. Det kreves at en medisinsk sakkyndig anser skadelidte som minst 15 % ufør, og at det forventes at dette vil vare i minst 10 år.
Det er ingen sammenheng mellom mènerstatning og oppreisningserstatning. Den ene typen erstatning kan gis uavhengig av den andre. Det at man tilkjennes mènerstatning betyr ikke at man ikke kan få oppreisningserstatning - og motsatt.
Det finnes i utgangspunktet tre måter å kreve oppreisningserstatning på. Man kan rette et sivilt søksmål mot skadevolder, man kan inkludere kravet i straffesaken mot skadevolder, eller man kan kreve oppreisningserstatning fra Kontor for voldsoffererstatning (KFV).
Det vanlige er å først kreve oppreisningserstatning under straffesaken mot skadevolder, og deretter søke om voldsoffererstatning. Man krever da det beløpet man ble tilkjent i retten. KFV er ikke bundet av rettens vurdering, men dette er et vektig moment, og i de fleste tilfeller følger KFV den utmålingen retten satt. KFV krever så beløpet tilbake fra skadevolder, etter de har betalt ut til skadelidte.
Utmålingen av oppreisningserstatning er skjønnsmessig. Det betyr at den gjøres konkret i hver enkelt sak, selv om det finnes noen retningslinjer og normaloppreisninger man kan ta utgangspunkt i.
Det følger av skl. § 3-5 første ledd at det særlig skal legges vekt på “handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte”.
I norsk rett er det ikke tradisjon for altfor høye beløp, og det er sjeldent snakk om over 100.000 kroner, med mindre det er veldig alvorlige forhold.
I Rt. 2001 s. 274 satt Høyesterett oppreisningen for drap på foreldre til 120.000 kroner. Ved voldtekt til samleie har Høyesterett satt normaloppreisningen til 150.000 kroner, og 200-300.000 kroner ved drapssaker. Det betyr ikke at oppreisningserstatningen ikke kan settes høyere, etter en konkret vurdering i den enkelte sak. Blant de høyeste oppreisningserstatningen som ble gitt etter skytingen på Utøya, var en oppreisning på 500.000 kroner.
Ved famiievold vil oppreisningserstatningen være alt fra 60.000 kroner (LH-2013-57748) til 140.000 kroner (LF-2013-9826). For trafikkskade vil det kunne variere fra 30.000 kroner til 100.000 kroner.
Man kan kreve oppreisningserstatning direkte av skadevolder. Det vil imidlertid ofte være slik at skadevolder ikke har penger til å dekke dette kravet. I slike tilfeller vil KFV utbetale oppreisningen.
KFV krever alltid at skadelidte er påført en personskade. Det vil si at man i retten kan få oppreisningserstatning for trusler, men ikke av KFV. Det kreves også at saken er anmeldt, men anmeldelsen må ikke ha ført til domfellelse. Også henlagte saker kan gi grunnlag for erstatning fra KFV.
Hvis man er påført en trafikkskade er det forsikringsselskapet som utbetaler oppreisningserstatningen, mens hvis det er tale om en yrkesskade eller en pasientskade, må man kreve beløpet fra skadevolder.
Oppreisningserstatning er en skattefri inntekt. Rentene som opptjenes vil likevel være skattbar inntekt. Det samme gjelder hvis oppreisningsbeløpet medfører at man må betale formuesskatt.
Det følger av straffeprosessloven fra 1981 § 447 at en siktet har rett til oppreisning for “krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art som følge av pågripelse eller varetektsfengsling, dersom han blir frifunnet eller forfølgningen mot ham blir innstilt”. Det er dette som kalles justismord; personer som pågripes eller fengsles viser seg senere å være uskyldig i forbrytelsen.
Ved justismord kan det være tale om store beløp. I 1969 ble Per Kristian Liland siktet for drap på to personer, i Fredrikstad. Han ble dømt til fengsel og sikring i inntil ti år, til tross for at han hele tiden hevdet sin uskyld. Han slapp ut i 1993. I 1994 ble han frifunnet, og Liland ble tilkjent erstatning for økonomisk tap på 2.900.000 kroner, for fremtidig økonomisk tap på 840.000 kroner, og oppreisning på 10.000.000 kroner.
Erstatningsrett, og også reglene for oppreisningserstatning, er et komplisert rettsområde hvor det kan oppstå mange vanskelige og kompliserte spørsmål. Det kan være vanskelig å forstå om vilkårene er oppfylt, og hvordan man skal forholde seg til prosessen.
Dersom man er blitt påført en personskade, eller er utsatt for noen av de andre lovbruddene som er listet opp i skl., bør man kontakte en advokat. Å fremme et velbegrunnet krav om oppreisningserstatning, vil øke sjansen for å få en god sum utbetalt.
I tillegg vil mange som søker oppreisning være i en vanskelig livssituasjon. I slike tilfeller vil det være mye annet å tenke på, enn å måtte forholde seg til advokater og offentlige instanser, og all dokumentasjon en slik prosess medfører. Å ha en advokat vil kunne være en lettelse, fordi en advokat vil ta seg av papirarbeidet og mye av kommunikasjonen. Man trenger da kun å forholde seg til sin advokat.
Dersom man har blitt utsatt for en straffbar handling, vil man ofte ha krav på fri rettshjelp. Enten via rettshjelpsloven, direkte dekning for KFV eller ordningen med bistandsadvokat.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
