Vil du vite mer om personskadeerstatning? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva en personskadeerstatning er, vilkårene for erstatning, erstatningsposter, hvem som er ansvarlig, søknad, erstatning for tort og svie, og mye mer. Les våre beste råd om personskadeerstatning og unngå de vanligste feilene.

Hva er en personskadeerstatning?

En personskadeerstatning er en erstatning for de som har blitt utsatt for en personskade. En personskade er en skade på person i forbindelse med en ulykke, eller lignende. Personskader kan være både sykdom og skade, og både fysisk og psykisk. Alt fra mindre skader til invaliditet og død, omfattes av begrepet.

Det finnes flere former for personskader, blant annet trafikkskade, yrkesskade, pasientskade, skade som følge av en voldelig hendelse, og skader som skjer ellers på fritiden. Uansett hvor stor eller liten personskade man er påført, vil man ofte påføres merutgifter, som gjør at man kan ha krav på erstatning for det økonomiske tapet.

Man kan få erstatning for økonomisk tap, og i enkelte tilfeller også ikke-økonomisk tap. Hva man har krav på erstatning for beror på en konkret vurdering, i den enkelte saken. Erstatning skal i utgangspunktet utmåles individuelt, basert på den enkeltes økonomiske tap.

Rettsområdet

Erstatning for personskade er et rettsområde som i stor grad preges av at personskade ikke defineres som én type erstatning. Det beror heller på hvilken type personskade det er tale om, og det er så det nærmere regelverket rundt den enkelte typen personskade som regulerer virkninger og lignende.

Den mest sentrale loven når det gjelder erstatning, er skadeserstatningsloven fra 1969 (skl.). Det følger av § 3-1 at erstatning for personskade skal dekke “lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden”.

I tillegg finnes det flere spesiallover. Dersom det er tale om en pasientskade, er det pasientskadeloven fra 2001 som regulerer rettigheter og plikter. I de tilfeller der personskaden skyldes en arbeidsulykke, reguleres dette av yrkesskadetrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. For trafikkskader, føler ansvaret av bilansvarsloven.

Dersom man har fått livet endret på grunn av en personskade - enten en man selv er påført eller som pårørende - kan man melde seg inn i Personskadeforbundet LTN. Forbundet hjelper medlemmene sine med det praktiske rundt en slik skade, og medlemmene kan også snakke med hverandre.

Personskadeforbundet ble stiftet i 1984 under navnet Landsforeningen for trafikkskadde i Norge. Foreningen var for familier som hadde fått livene sine endret på grunn av trafikkulykker. I 2012 ble navnet endret til Personskadeforbundet, for å vise at foreningen var for alle, uavhengig av årsaken til personskaden.

Hovedmomenter

Vilkår for erstatning

Det er tre grunnvilkår for å få tilkjent erstatning: økonomisk tap, ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng.

Økonomisk tap. For å ha krav på erstatning, må man være påført et tap som kan måles i penger. Det er dette som kalles et økonomisk tap. Man kan i utgangspunktet ikke få erstatning, hvis det ikke er noe å erstatte.

Skadelidte - altså, den som er påført personskaden - har en plikt til å begrense tapet. Det vil si at skadelidte må få utført anbefalte operasjoner og behandlinger, selv om vedkommende kanskje ikke egentlig har lyst. I så fall vil erstatningen kunne bli mindre.

Ansvarsgrunnlag. For å kunne kreve erstatning, må det være noen å kreve erstatning av; noen må være ansvarlige. Det er dette som omtales som kravet til ansvarsgrunnlag.

Det vanligste ansvarsgrunnlaget ved personskader er uaktsomhet. Det vil si at den som utøver handlingen som påfører skaden ikke har utvist den nødvendige, forventede aktsomheten i handlingen, eller unnlatelsen av å handle.

I tillegg kan det være tale om forsett - handlingen utøves med vilje - eller ulovfestet objektivt ansvar. Sistnevnte er ansvar uten skyld, hvor det heller spørres hvem som er nærmest til å bære ansvaret av skadelidte og skadevolder.

Det kan også være lovbestemt ansvar eller ansvarsforsikringer som ligger til grunn for erstatningskravet. Arbeidsgiveransvar er et ansvar arbeidsgiver har for arbeidstakers uaktsomme atferd i arbeid. Eksempler på lovbestemte ansvarsforsikringer er bilansvarsforsikring og yrkesskadeforsikring.

Årsakssammenheng. Endelig må det være sammenheng mellom det økonomiske tapet, og ansvarsgrunnlaget. Skadelidte må altså bevise at det er en viss nærhet og sammenheng mellom de to. Dette omtales gjerne som et krav til at det økonomiske tapet ikke hadde inntrådt hvis det ikke var for den ansvarsbetingende handlingen eller unnlatelsen.

Erstatningsposter

Utgangspunktet er at erstatningen skal dekke det fulle økonomiske tapet offeret er påført. Det vil si at vedkommende skal stå i samme økonomiske situasjon som om ulykken aldri skjedde.

Blant postene man kan få erstattet er:

• Påført og fremtidig inntektstap. I stor grad vil NAV dekke inntektstapet man påføres dersom man må sykemeldes, men hvis man blir varig ufør, vil offentlige trygdeytelser ikke alltid dekke hele den lønnen man pleide å ha. I så fall vil man kunne søke erstatning for dette.
• Påførte og fremtidige merutgifter. Under denne erstatningsposten faller alle utgifter man er påført, som man ikke ville vært påført om det ikke var for skaden. Blant annet vil dette være utgifter til behandling, ødelagte klær, ombygging hjemme, medisiner, transportkostnader, og så videre.
• I tillegg vil alt annet som er et økonomisk tap som følge av skaden, kunne erstattes.

Ménerstatning og oppreisning er erstatninger man kan få i tillegg til erstatning for økonomisk tap. Ménerstatning er en erstatning for tapt livsutfoldelse, som man kan få hvis man blir minst 15 % varig medisinsk ufør, i en periode på minst ti år. Utmålingen følger en tabell og en formell, uten rom for skjønn.

Oppreisning er en erstatning for tort og svie, som ikke baserer seg på økonomisk tap. Dette er et slags ekstra plaster på såret. Ikke alle saker gir grunnlag for oppreisning, men særlig ved voldshandlinger vil oppreisning være aktuelt.

Hvem er den ansvarlige?

Hvem som er den ansvarlige, beror på hva slags type personskade det er tale om.

Dersom det er en personskade på jobb, er det forsikringsselskapet der arbeidsgiver har sin yrkesskadeforsikring som er ansvarlig. På lik linje er det forsikringsselskapet der den ansvarlige motorvogn har tegnet ansvarsforsikring, som er ansvarlig ved trafikkskader.

Ved pasientskader, er det Norsk Pasientskadeerstatning som er ansvarlig, mens ved personskade på grunn av en voldshandling, er det enten gjerningspersonen, gjerningspersonens ansvarsforsikring eller Kontoret for voldsoffererstatning som er ansvarlig.

Dersom man skades på fritiden, er det ens egen eller arbeidsgivers ulykkesforsikring eller reiseulykkesforsikring som dekker det økonomiske tapet.

Utmåling

Hvordan erstatningen utmåles er forskjellig fra type personskade til type personskade. På den ene siden vil oppreisning nesten alltid være aktuelt ved en voldshandling, er det ikke slik hvis man skades på fritiden.

Det er det individuelle tap som er grunnlaget for erstatningen. Det vil derfor være umulig å si hva man kan få i erstatning utelukkende basert på skaden, uten å se på det spesifikke tapet man er påført.

Søknad

Man søker via npe.no, hvor det finnes en rekke skjemaer. Man må finne riktig skjema og velge om man vil sende digitalt eller i posten. Deretter må skjemaet fylles ut. Det er viktig å være nøye og passe på at alt fylles ut riktig.

Behandlingstid

En personskadesak varer som regel i 3-5 år. Skade meldes til skadevolder eller det aktuelle forsikringsselskapet. I første omgang må journaler og annen dokumentasjon innhentes for å kartlegge saken og skaden. Deretter vurderes saken nøye og konkret. Den erstatningsansvarlige holder som regel en tett dialog med skadevolder under saksbehandlingen.

Etter saksbehandlingen er ferdig, starter forhandlingene. Forsikringsselskapet er som regel - muligens aldri - enig i hvordan erstatningen skal utmåles, og vil ofte prøve og få den så langt ned som mulig. Derfor vil det kunne ta tid å behandle erstatningskravet.

Foreldelse

Hovedregelen er at et erstatningskrav foreldes tre år etter skadelidte har fått den nødvendige kunnskapen om skaden og den ansvarlige. Det vil si at dersom man venter mer enn tre år på å gjøre krav om erstatning gjeldende, vil man kunne ha mistet retten til det. Den absolutte foreldelsesfristen er 20 år. Det vil si at selv om man ikke får slik nødvendig kunnskap som kreves, mister man uansett retten til å gjøre krav gjeldende etter 20 år.

Dersom kravet skal rettes mot et forsikringsselskap vil det gjelde egne frister. Det vil derfor være lurt å spørre forsikringsselskapet, slik at man er sikker på at alle frister overholdes. Dette kan det også leses om i forsikringsbetingelsene.

Advokathjelp

En erstatningssak vil kunne reise vanskelige medisinske og juridiske problemstillinger. Å få med alle postene i et erstatningskrav krever god kunnskap om rettsområdet, og det vil derfor være lurt å kontakte en advokat. Det er ofte umulig å bli enig med forsikringsselskapet om hvor stor erstatningen skal være, og en advokat med erfaring fra personskade- og erstatningsrett, vil være en god hjelp.

Dersom man tilkjennes erstatning, vil man ofte kunne få dekket juridisk bistand også, som en del av erstatningen. Dette er jo også et økonomisk tap man ikke ville vært påført hvis det ikke var for skaden. Dette gjelder i hovedsak ikke dersom det er et forsikringsselskap som utbetaler erstatningen.

I tillegg har mange rettshjelpsforsikring gjennom sine private forsikringer, som vil kunne dekke en andel av utgiftene, mot at man betaler en egenandel.

Dersom man er under grensene for inntekt og formue, vil man også i enkelte tilfeller ha krav på fri rettshjelp. I saker om voldshendelser, og lignende, vil man kunne få oppnevnt en bistandsadvokat. I slike tilfeller betaler staten advokatens salær.

Gode råd

• Ta vare på all dokumentasjon. Det er dokumentasjonen som utgjør grunnlaget for erstatningen. Det vil si at lønnsslipper, kvitteringer og lignende bør fremlegges sammen med erstatningskravet.
• Oppsøk en lege eller lignende for å få en vurdering av personskaden. Samtidig bør du passe på at alt legen sier og mener, skrives ned i journalen.
• Kontakt en advokat.

Få tilbud fra advokater

Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.

Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.

En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.

I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.

Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no  det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.

Hvorfor bruke Advokatsmart?

- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat

- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted

- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat

- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser

- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende

Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.