Vil du vite mer om mislighold? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva et mislighold er, hva det betyr at noen har misligholdt sine forpliktelser, misligholdsbeføyelser, antesipert mislighold, vesentlig mislighold, og mye mer. Les våre beste råd om mislighold og unngå de vanligste feilene.

Hva er et mislighold?

Mislighold er en unnlatelse av å oppfylle forpliktelsene sine på den måten som følger av kontrakten. Dette fungerer som en slags definisjon. En av kontraktspartene kan misligholde kontrakten enten helt eller delvis. Mislighold er derfor det samme som brudd på en kontrakt.

Ethvert avvik, uansett størrelse, fra korrekt oppfyllelse av kontrakten, vil utgjøre mislighold. Mislighold kalles også kontraktsbrudd eller avtalebrudd, som er noe mer beskrivende. Kontraktsbrudd er det begrepet som oftest brukes i loven.

Det skilles gjerne mellom tre typer mislighold; mangel, forsinkelse og rettsmangel. Mangel defineres gjerne som ethvert konstatert avvik mellom det leverte og det avtalte; det man fikk stemmer ikke overens med det man avtalte. Forsinkelse innebærer at det kontrakten handlet om, ikke leveres til avtalt tid. Rettsmangel er et noe mer ukjent begrep, men betyr at man disponerer over en ting eller en rettighet i større grad enn det man egentlig har rett til.

Begrepet mislighold brukes i mange forskjellige sammenhenger, for eksempel “mislighold av lån” eller “mislighold av fellesutgifter” (man har ikke betalt, det er tale om et økonomisk mislighold), “mislighold av bruksrett” (bruksretten er ikke brukt som avtalt) eller “mislighold av avtale” (avtalen er ikke holdt).

Ved et konstatert mislighold kan man gjøre gjeldende en eller flere misligholdsbeføyelser. Disse vil gjennomgås i denne artikkelen.

Rettsområdet

Ettersom mislighold er et annet ord for kontraktsbrudd, er det naturlig at reglene om mislighold er en del av kontraktsretten. Selv om kjøpslovene, samt flere lignende lover, også inneholder bestemmelser om rettigheter ved mislighold, knytter dette seg til selve kontrakten.

Kontraktsrett er et rettsområde bestående av mange forskjellige rettskilder. Ved spørsmål om det foreligger mislighold eller ikke, er det avtalen som er det viktigste grunnlaget. Et misligholdsspørsmål må avgjøres på bakgrunn av en tolkning av avtalen og dens innhold. I denne tolkningen finnes det flere kontraktsrettslige prinsipper som kan anvendes ved uklarhet.  

Eksempler på slike kontraktsrettslige, eller obligasjonsrettslige, prinsipp er heving, som senere har blitt lovfestet. Andre slike prinsipper er at avtaler skal holdes, avtaler er bindende, og at man har avtalefrihet; man kan avtale hva man vil.

Der partene ikke har avtalt noe spesifikt, eller det er en problemstilling de ikke har diskutert, kan man se hen til bakgrunnsretten. Disse rettskildene, som for eksempel lov, kan bidra til å utfylle avtalens tomme punkter. Ved kontrakter mellom selskap har bakgrunnsretten mindre betydning.

Det finnes et mangfold av lover som kan komme til anvendelse ved et potensielt mislighold, for eksempel avtaleloven fra 1918, kjøpsloven fra 1988, forsikringsavtaleloven fra 1989 finansavtaleloven fra 1999, husleieloven fra 1999, forbrukerkjøpsloven fra 2002 og arbeidsmiljøloven fra 2005. Hvilken man skal se hen til, beror på hva slags situasjon man står i. Ved en arbeidsrettslig tvist er det arbeidsmiljøloven som gjelder, men ved en tvist mellom forbruker og selger, er det forbrukerkjøpsloven som kommer til anvendelse.

Hovedmomenter

Kontraktstyper

Det finnes flere forskjellige typer kontrakter, og utgangspunktet i norsk rett er det man kaller avtalefrihet eller kontraktsfrihet: enhver har som utgangspunktet frihet til å inngå eller unnlate å inngå avtaler med hvem man vil og om hva man vil.

Eksempler på kontrakter som kan medføre mislighold er husleieavtaler, aksjonæravtaler, garantiavtaler, utviklingsavtaler, avtaler om kjøp og salg av varer eller tjenester, avtaler om bruk av immaterielle rettigheter, musikkavtaler, avtaler om advokattjenester, avtaler om frilanstjenester, lisensavtaler, avtaler om megleroppdrag, og så videre.

Typer mislighold

Det kan, som nevnt, skilles mellom tre typer mislighold: mangel, forsinkelse og rettsmangel.

En mangel er når tingen eller tjenesten avviker fra det som var avtalt eller forutsatt. Dette er et komplekst begrep, som gjelde rmange forskjellige tilfeller, blant annet der tingen ikke er slik den skal være etter kontrakten, tingen passer ikke til det slik ting vanligvis brukes til, tingen har ikke de egenskaper selger har vist ved prøve eller modell, og så videre. Les mer om mangler.

Forsinkelse i kontrakter er det samme som forsinkelse ellers: det som skal leveres, ble ikke levert til den avtalte tiden. Også dette er et avvik fra det som er avtalt om leveringstid i  kontrakten, og vil derfor utgjøre et mislighold.

Rettsmangel er en betegnelse på de tilfeller der en person disponerer over en ting eller rettighet, men ikke er berettiget til en slik disponering. Dette gjelder, for eksempel, hvis man selger en ting man ikke eier. Dette kalles også vanhjemmel.

I tillegg kan det være snakk om, eller spørsmål om, et forventet eller antesipert mislighold. Dette kan du lese mer om lenger ned i artikkelen.

Når foreligger det et mislighold?

Det kontraktsrettslige prinsippet om at avtaler skal holdes - pacta sunt servanda - er et av de mest grunnleggende prinsippene i norsk rett, og den klare hovedregel.

Når man skal avgjøre om det foreligger et mislighold, må man se på og tolke innholdet i kontrakten. Dersom det man fikk ikke stemmer overens med det som ble avtalt, utgjør dette et mislighold. Man må derfor klargjøre hva partenes forpliktelser var og om disse er overholdt. Dersom en av partene mener at kontrakten er misligholdt på et punkt som ikke er diskutert mellom partene eller avtalt i kontrakten, må man se på hva bakgrunnsretten sier om dette. For eksempel vil det være en mangel dersom en sykkel ikke har bremser, selv om det ikke er spesifisert at sykkelen skal ha bremser, fordi sykkelen da mangler en del lignende ting vanligvis har.

Misligholdsbeføyelser

Dersom det foreligger et mislighold fra en kontraktspart, er det flere misligholsbeføyelser den andre kontraktsparten kan gjøre gjeldende. Noen av misligholdsbeføyelsene er felles for alle de tre typene mislighold, mens andre er spesielle. Felles for alle misligholdsbeføyelsene, er at det er en forutsetning at det foreligger mislighold.

Selv om mislighold kan ha sin begrunnelse i mange forskjellige lover, vil det for enkelthetens skyld her henvises til kjøpsloven (kjl.).

Forsinkelse

• Rett til oppfyllelse. Kjl. §§ 23, 52 og 53. Dersom varen eller tjenesten er forsinket, kan kjøperen fastholde kjøpet og kreve oppfyllelse uansett. Kjøper har ikke denne retten dersom det foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne, eller oppfyllelse vil medføre så stor ulempe eller kostnad for selgeren at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse. Selger har den samme retten dersom kjøper ikke betaler kjøpesummen; han kan fastholde kjøpet og kreve betaling. Unntakene for selgers rett er omtrent de samme som for kjøper.
• Retting og omlevering. Kjl. § 34. Dersom varen eller tjenesten har en mangel, kan kjøperen kreve at selger retter eller leverer en ny vare. Fellesbetegnelsen for dette er avhjelp.
• Prisavslag. Kjl. § 38. Dersom varen eller tjenesten har en mangel, kan kjøperen kreve prisavslag som tilsvarer forskjellen i verdi på vare eller tjenesten med og uten mangelen. Man skal altså sammenligne verdien dersom den hadde blitt levert i henhold til kontrakt, og verdien slik den faktisk ble levert.
• Heving. Kjl. §§ 25, 39, 54 og 55. Heving kan kreves for både forsinkelse og mangel. Dersom misligholdet utgjør et vesentlig kontraktsbrudd, kan man heve avtalen. Det betyr at det settes strek over avtalen, og begge parter skal settes i samme posisjon som de var før avtalen ble inngått.
• Erstatning. Kjl. §§ 27, 40 og 57. Erstatning kan kreves for både forsinkelse og mangel. Dersom misligholdet påfører en av partene et økonomisk tap, kan man kreve erstatning for dette.

Reglene om mangler gjelder tilsvarende for rettsmangler, jf. § 41.

Vesentlig mislighold

For å kunne heve en kontrakt, må det foreligge det man kaller vesentlig mislighold. Om et mislighold, eller kontraktsbrudd, er vesentlig, beror på en konkret helhetsvurdering hvor partenes interesse og opptreden må veies opp mot avvikets størrelse og konsekvensen av å heve for partene. I Høyesterettsdommen Rt. 1998 s. 1510 gjennomgås dette nøye.

Momenter i vurderingen av om et mislighold er vesentlig inkluderer blant annet:

• Den objektive størrelsen på avviket. Det er ikke mulig eller ønskelig å sette et standardisert krav, men det opereres gjerne med et minimumskrav på 20-30 % avvik, for at man skal kunne heve. Unntak kan gjøres i spesielle tilfeller. Hvis verdien på bilen bare sank 30.000 kroner som følge av mangelen, og kjøpesummen var 300.000 kroner, skal det mye til for at man skal kunne heve kjøpet.
• Individuelle forhold hos kjøpere, for eksempel at kjøperen trengte tingen til noe spesielt som selger visste om, og selger ikke oppfylte i henhold til dette.
• Formålet med kontraktsinngåelsen.
• Årsaken til misligholdet
• Hevingens betydning for selger
• Om det er tale om ett eller flere mislighold
• Virkningene av tilbakeføring til selger. Er det i det hele tatt mulig?
• Hensynet til omsetningslivet og samfunnsmessige virkninger
• Kan misligholdet rettes opp av andre misligholdsbeføyelser? Heving skal alltid være siste utvei.

Antesipert mislighold

Antesipert mislighold, også kalt forventet mislighold, betyr at en av partene mangler evnen til å oppfylle en vesentlig del av avtalen, slik at det er forventet at avtalen vil misligholdes. I tillegg må manglende oppfyllelse følge av partenes handlemåte, svikt i kredittverdighet eller svikt i evne til å oppfylle. Et eksempel er at selger vet at kjøper ikke har penger og derfor ikke kan betale for tingen eller tjenesten. Manglende betaling utgjør et mislighold.

Dersom det foreligger et antesipert mislighold kan den ene kontraktsparten holde sin ytelse tilbake, så lenge det er nødvendig, frem til den andre parten har stilt sikkerhet. Dersom kjøper garanterer at han eller hun kan betale, kan ikke selger lenger holde tilbake ytelsen. Ved antesipert mislighold kan man også ha rett på å heve avtalen før oppfyllelse, men det er strengere beviskrav for dette.

Hvis en kontraktspart ønsker å påberope seg antesipert mislighold, må dette gjøres skriftlig.

Erstatning

Dersom man, på grunn av misligholdet, påføres et økonomisk tap, kan man kreve erstatning. Det kreves også at det foreligger et ansvarsgrunnlag, og at det økonomiske tapet inntrådte på grunn av dette.

Det finnes hovedsakelig tre typer ansvarsgrunnlag: subjektivt ansvar, objektivt ansvar eller kontrollansvar. Subjektivt ansvar betyr ansvar hvor den ene parten kan skyldes. Objektivt ansvar er ansvar uavhengig av skyld.

Kontrollansvar er et tilnærmet objektivt ansvar, som gjør at man kan bli fri for ansvar på nærmere gitte vilkår. Dette finner man, blant annet, i kjl. § 27 første ledd andre punktum. Dersom selger godtgjør at forsinkelsen skyldes “hindring utenfor hans kontroll som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av”, er han eller hun ikke ansvarlig.

Lese mer om erstatning.

Advokathjelp

I en situasjon hvor en eller begge kontraktspartene har misligholdt avtalen, kan det være lurt å kontakte en advokat. Dette gjelder i flere situasjoner. For å forebygge mislighold, kan det være lurt å kontakte en advokat allerede når man inngår kontrakten. Dersom man får bistand av en advokat til å både forhandle om og å skrive kontrakten, minsker dette sjansen for mislighold.

Dersom man mener at den andre parten har misligholdt sin del av avtalen, bør man kontakte en advokat for å få hjelp med å tolke den. Utgjør den andre partens handlinger eller unnlatelser et mislighold? Hva går misligholdet ut på og hvilke misligholdsbeføyelser kan være aktuelt å gjøre gjeldende? Alt dette vil en advokat kunne bistå med. I tillegg vil man ofte nyte godt av advokatbistand i prosessen med å rette kravet mot den andre parten, og å fremme et velbegrunnet, nøye dokumentert krav.

Dersom det kanskje er tale om mislighold av en kontrakt, er tid viktig. For å unngå at man går glipp av noen frister og mister sitt krav, bør man kontakte en advokat tidlig. I mange tilfeller har man krav på å få dekket advokatbistand via sin innboforsikring, slik at forsikringsselskapet dekker en viss andel av utgiftene.

I store kontrakter, med store transaksjoner, er det vanlig å la seg bistå av en advokat fra forhandlingene starter til kontrakten er gjennomført. På den måten har man alltid en medhjelper som kjenner saken godt, og som kan hjelpe til med eventuelle spørsmål uten å måtte sette seg inn i saken først.

I påvente av løsningen fra en sivil sak i domstolen, kan man søke om midlertidig forføyning.

Gode råd

• Sørg for at kontraktene du inngår er klare og tydelige, og ikke etterlater rom for tvil. Dette vil kunne minske risikoen for mislighold.
• Ha en god dialog med den andre kontraktsparten, slik at forventninger og ønsker kommer tydelig frem.
• Kontakt en advokat tidlig i prosessen, helst før kontrakten inngås. Dersom den andre kontraktsparten ikke overholder sin del av avtalen, vil det gjøre det enklere å rette krav mot han eller henne, hvis man allerede har en advokat involvert. Å ha en advokat involvert vil også kunne tydeliggjøre overfor den andre parten at man er en seriøst kontraktspart.

Få tilbud fra advokater

Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.

Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.

En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.

I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.

Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no  det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.

Hvorfor bruke Advokatsmart?

- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat

- Vi har samlet de beste og billigste advokater på ett sted

- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat

- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser

- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende

Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.