advokatsmart
Søk
Vil du vite mer om mekling? I denne guiden forteller vi deg nøyaktig hva du må vite om hva mekling er og hva det betyr, de forskjellige typene mekling, lovregulert og tvungen mekling, familiemekling i saker ved samlivsbrudd og barnefordeling, og mye mer. Les våre beste råd om mekling og unngå de vanligste feilene.
Mekling er en prosess der en nøytral tredjepart - en mekler - prøver å få de to partene i en sak til å finne en felles løsning og inngå forlik. Mekling brukes i mange sammenhenger, og på mange nivåer.
Det kan, for eksempel, være aktuelt med mekling i en privat tvist mellom to parter, hvor penger eller andre verdier står på spill. Det kan også være aktuelt med mekling mellom stater, for å oppnå enighet i en konflikt, og unngå en truende krig.
I rettslig sammenheng brukes mekling i alt fra store, mer kompliserte forhold, til mindre konflikter, som en nabokonflikt. Det kan gjøres både uformelt og formelt. En uformell mekling innebærer at man gir jobben til en nøytral tredjeperson, mens en formell mekling innebærer at rettsapparatet hjelper til.
En grunnleggende forutsetning for mekling er at alle parter er enige om at det skal gjennomføres. Alternativet for mekling er å anlegge en sak for domstolene, i tradisjonell forstand, men mekling går fortere, er billigere og medfører et resultat som begge er fornøyd med. Dette er en av mange grunner til at mekling er en hensiktsmessig løsning.
Mekling er et samfunnsinstitutt. Det betyr at det skal mekles i visse konflikter, fordi loven sier så. De tre mest sentrale lovene for mekling er arbeidstvistloven fra 2012 (arbtvl.), tvisteloven fra 2005 (tvl.) og konfliktrådsloven fra 2014 (konfrådl.).
Arbtvl. er en lov som gjelder for privat sektor, kommunesektoren og Spekterområdet. Loven regulerer behandling av tvister mellom partene i arbeidslivet. Den “nye” loven fra 2012, erstatter den tidligere loven fra 1927. En av årsakene til at arbeidet med en ny lov ble satt i gang, var at den gamle loven hadde et gammeldags og umoderne språk, som burde endres. Dette førte til et større arbeid med å lage en ny lov, som ble vedtatt i 2012. Reglene om riksmekling følger av denne loven, i kapittel 3.
Tvl. - hvis fulle navn er lov om mekling og rettergang i sivile tvister - erstatter den tidligere tvistemålsloven fra 1915. I den nye loven blir en mer effektiv rettsprosess vektlagt, og målet er at omfanget av sakene og kostnadene med prosessen i større grad skal tilpasses verdien på tvistegjenstanden. Dette skal også minske saksbehandlingstiden i domstolen.
I tillegg til at mekling, og et ønske om å komme til en minnelig løsning, er et grunnleggende hensyn gjennom hele loven, har loven regler om mekling i forliksrådet i kapittel 6, og rettsmekling i kapittel 8.
Konfrådl. gjelder all behandling i konfliktrådet. Loven er lang og regulerer alle deler av konfliktrådets oppgaver, sammensetning, saksbehandling, og lignende, nøye. Dette er én type mekling, som kan brukes i både sivile saker og straffesaker.
Mekling er, med andre ord, en utbredt type måte å løse tvister, i Norge.
Det finnes flere tilfeller hvor mekling er lovregulert. Det betyr at loven bestemmer at det i visse konflikter skal mekles.
Riksmekleren et et statlig embede som skal mekle i interessetvister mellom to parter i arbeidslivet, spesielt tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Denne meklingsordningen ble innført i 1915, da den første arbeidstvistloven ble vedtatt. Riksmekleren ble kalt Riksmeklingsmannen fram til 1. mars 2012.
Reglene om mekling ved hjelp av en riksmekler, fremgår av arbtvl. kapittel 3. Riksmeklerens oppgaver fremgår av § 12 første ledd:
(1) Meklerne skal mekle i interessetvister mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening i samsvar med bestemmelsene i dette kapitlet. Meklerne skal forsøke å oppnå enighet mellom partene om et rimelig forlik.
Vedtak som riksmekleren eller annen mekler etter arbtvl. treffer, kan ikke påklages. Det følger av § 31.
I sivile saker er mekling i stor utstrekning påbudt etter loven, for å minske antall saker som ender med rettssak, og på den måten korte ned saksbehandlingstiden. Slik mekling kan, for eksempel, være mekling i forliksrådet, mekling i konfliktrådet, rettsmekling eller familiemekling. De to sistnevnte typene mekling behandles særskilt lenger ned i artikkelen.
Det følger av tvl. § 4-1 at forliksrådene behandler saker som nevnt i § 6-2. Hvis saken reises direkte for en tingrett i strid med dette, skal saken henvises til forliksrådet, jf. § 4-2. Med andre ord kan det anses som en lovpålagt plikt at slike saker først og fremst skal behandles av forliksrådet.
I § 5-4 er det påpekt at partene skal prøve å løse tvisten i minnelighet før sak reises, og gjøre nærmere forsøk på dette, for eksempel gjennom mekling for forliksrådet.
Saker som kan behandles av forliksrådet er alle saker som kan anlegges ved stevning til tingretten, etter reglene i tvl. Unntatt fra dette er:
Hvis partene ikke oppnår noe resultat i forliksrådet, kan saken bringes inn for tingretten eller rettsmekling. Rettsmekling kan du lese mer om lenger ned i artikkelen.
Konfliktrådet er en norsk statlig tjeneste som tilbyr gratis mekling i både sivile saker og straffesaker. Dette er et tilbud for alle, uavhengig av alder eller type sak. Målet er å finne frem til gode løsninger i minnelighet. Typiske saker som behandles i konfliktrådet er vold, trusler, innbrudd, mobbing, nabokrangler, husleie, og så videre.
Reglene om konfliktrådet finnes i konfrådl. Det følger av § 1 første ledd at konfliktrådet skal “arrangere møter mellom parter i konflikter som oppstår fordi én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse.”
Saksbehandlingsreglene finner man i kapittel 2. Konfliktrådslederen skal vurdere om saker som bringes inn for konfliktrådet, egner seg for behandling i konfliktrådet, jf. § 10, og dersom saken er egnet, kreves partenes samtykke, jf. § 11. Partene er pliktig å møte personlig, med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av loven, jf. § 12.
Bruk av mekling i sivile saker er utbredt, og har medført at færre saker behandles i domstolen. Med færre saker som faktisk når domstolen, vil ventetiden og køen kortes ned tilsvarende. Dette har vært et viktig mål i mange år, ettersom saksbehandlingstiden til tider har vært veldig lang.
Dersom behandling i forliksrådet eller konfliktrådet ikke fører frem, kan man bringe saken inn for tingretten. Når en sak bringes inn for domstolen, vil partene få tilbud om rettsmekling. Dette er en alternativ måte å behandle tvister i domstolene, som ofte sparer partene for mye penger og tid.
Reglene om rettsmekling følger av tvl. kapittel 8, del 2, §§ 8-3 flg.
(1) Retten kan beslutte at det i stedet for eller i tillegg til mekling etter § 8-2 skal foretas rettsmekling etter §§ 8-4 til 8-6.
(2) Ved avgjørelsen legges det vekt på partenes holdning til rettsmekling og mulighetene for å oppnå et forlik eller en forenkling i saken. Det legges videre vekt på om ulikt styrkeforhold mellom partene, kostnadene ved rettsmekling, tidligere meklingsforsøk eller andre forhold gjør rettsmekling betenkelig. Rettsmekling mot partenes vilje kan bare skje når særlige grunner tilsier det.
Rettsmekling trer i stedet for hovedforhandling og dom. Under rettsmekling finner partene selv en løsning på konflikter, ved hjelp av en mekler, som vanligvis er en dommer i domstolen. Avtalen de kommer frem til er rettskraftig, på lik linje med en dom. Rettsmekling kan bare brukes i sivile saker, ikke straffesaker. Dersom man ikke kommer til en løsning, går saken videre til hovedforhandling (rettssak).
Formålet med rettsmekling er å finne en løsning som alle parter kan leve med. Mekleren får innblikk i partenes interesser og behov, og skaper deretter en dialog preget av forståelse og enighet. For at mekling skal ha noe for seg, må partene være innstilt på å inngå et kompromiss; begge parter må gi og ta litt, og ingen blir vinner eller taper.
Rettsmekling egner seg spesielt godt hvis partene også skal ha kontakt i årene som kommer, for eksempel hvis de er forretningsforbindelser, naboer eller har et arbeidsforhold. Det er selvfølgelig et godt alternativ ellers også.
Under en rettsmekling kan også andre temaer enn det saken faktisk gjelder, trekkes inn. Det betyr at partene “i samme slengen” kan få meklerens hjelp til å løse også andre konflikter, slik at det ikke ligger flere konflikter i luften i ettertid av meklingen.
Rettsmekling foregår for lukkede dører, og uten rettsmøte. På denne måten kan partene unngå uønsket publisitet rundt uenigheten.
Dersom man ønsker rettsmekling, må man først bringe konflikten inn for retten på vanlig måte. Når stevningen sender til den saksøkte med pålegg om å gi et tilsvar, får begge parter samtidig informasjon og tilbud om rettsmekling. For at rettsmeklingen skal kunne gjennomføres, må begge parter samtykke til å delta og være innstilt på at man ikke kan få alt man ønsker seg.
Under rettsmeklingen kan partene være representert med advokat. I så tilfelle er det både advokaten og parten som møter til meklingen, men advokaten har en mer tilbaketrukket rolle underveis. Advokaten skal først og fremst opptre som partenes juridiske rådgiver, og ikke prosedere, som under en rettssak.
Rettsmekleren er vanligvis en forberedende dommer i saken, en av domstolens øvrige dommere eller en person fra et utvalg av rettsmeklere for domstolen. Det følger av § 8-4 første ledd. Rettsmekleren har på forhånd lest dokumentene i saken, og bestemmer fremgangsmåten ut fra dette. Det er vanlig at det først holdes et fellesmøte, med begge parter og deres advokater, hvor mekleren får høre begges sider av saken, og deres ønsker for meklingen. Deretter er det vanlig at partene plasseres på hvert sitt rom, hvor mekleren så drøfter saken og en løsning med hver og en part.
Hvis man kommer til enighet, inngås et rettsforlik. Dette skjer i ca. 70-80 % av tilfellene. Rettsforliket har samme virkning som en dom, som blant annet innebærer at det kan utgjøre et tvangsgrunnlag. Dersom man ikke blir enige og ikke inngår rettsforlik, fortsetter behandlingen av saken ved domstolen. Det blir da berammet en hovedforhandling i saken. En mislykket rettsmekling kan uansett forenkle en hovedforhandling.
Dommeren som har rettsmeklet, kan bare delta videre hvis partene ber om det. I utgangspunktet velges det som regel en annen dommer i hovedforhandlingen. Rettsmekleren har taushetsplikt, som innebærer at dommeren som overtar saken ikke får vite hva som har kommet frem tidligere i behandlingen.
Et rettsforlik betyr at saken er endelig avgjort. Kun i visse tilfeller kan rettsforliket oppheves, for eksempel gjennom søksmål eller hvis saken gjenåpnes. Når man inngår rettsforlik betyr det at partene pålegges å foreta, unnlate eller tåle en handling. Hvis plikten ikke etterkommes innen fristen som er satt, kan den gjennomføres med tvang etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Retten følger ikke opp at rettsforliket gjennomføres; partene må selv ta initiativ til tvangsgjennomføring.
Dersom man har felles barn under 16 år, og velger å gå fra hverandre (samlivsbrudd), er det obligatorisk med mekling. Det er bare obligatorisk med én time mekling, men man kan få totalt syv timer med hjelp. Tilbudet om mekling er gratis, og målet er å komme til enighet om en samværsavtale og barnefordeling. Dette skal hjelpe foreldrene å lage gode ordninger og avtaler til det beste for barna.
Når meklingsplikten er gjennomført, mottar man en meklingsattest. Uten meklingsattesten får man ikke søke separasjon og skilsmisse. Attesten er gyldig i seks måneder.
Når man bestiller time for mekling, blir begge foreldrene stilt spørsmål som må besvares. Den andre får ikke vite svarene. På bakgrunn av svarene man gir, vil mekleren gi et tilpasset meklingstilbud. Sammen med innkallingen til mekling, mottar man også en mal for samværsavtale. Denne skal fylles ut og tas med til meklingen. Sammen med mekleren går man gjennom avtalen, og tilpasser det.
Hovedformålet med meklingen er å lage gode avtaler for barna, skape et godt samarbeid mellom foreldrene, løse eventuelle konflikter, og bli enige om hvordan man kan være gode foreldre selv om man ikke bor sammen. Mekleren har taushetsplikt, og det føres ikke journal fra meklingen.
Dersom barna selv ønsker det, anbefales det at de også deltar i meklingen. Barn har en lovfestet rett til å bli hørt i alle saker som angår dem og deres liv, og den beste måten å bli hørt, er å bli inkludert i meklingen. Mekleren har god erfaring med å snakke med barn, og forklare ting på en lettfattelig måte. Dersom barnet får lov til å delta i meklingen, vil barnets stemme komme tydeligere frem. Det er likevel viktig å ikke pålegge barnet å delta, eller pålegge barnet å uttale seg om noe barnet selv ikke har lyst til.
Familiemekling kan gjennomføres ved et familievernkontor.
Dersom man opplever å være en del av en konflikt, og vurderer å bringe saken inn for domstolen, bør man kontakte en advokat først. Det er i de fleste saker ikke pålagt å ha en advokat som kan representere seg, men det er i aller høyeste grad anbefalt.
En advokat kan fungere som en slags mellommann, som tar seg av kommunikasjonen med motparten i tvisten. På denne måten kan man komme frem til et forlik, kanskje før man tar saken til mekling. Dersom det blir nødvendig å bringe saken inn for mekling - uansett hvilken form - vil mange synes det er behagelig å ha en advokat man kan konferere med. Advokaten vil passe på at klientens interesser ivaretas og at man kommer til et forlik som begge kan si seg fornøyd med.
Å finne den rette advokaten til rett pris kan være en utfordring, men med Advokatsmart.no kan du enkelt og raskt sammenligne tilbud fra ulike advokater i ditt område og velge den beste advokaten til den beste prisen.
Advokatsmart er en nettbasert gratistjeneste som gjør det enkelt for deg å få tilbud fra ulike advokater i ditt område. Alt du trenger å gjøre er å fylle ut noen få opplysninger om deg selv og hva slags juridisk problem du trenger hjelp til, og deretter vil Advokatsmart.no sende forespørselen din til ulike advokater som spesialiserer seg på ditt juridiske problem.
En av de største fordelene med å bruke Advokatsmart.no er at du kan få tilbud fra flere advokater, noe som gir deg muligheten til å sammenligne priser og juridiske løsninger før du tar en endelig beslutning. Dette gir deg en større grad av trygghet og sikrer at du velger den advokaten som passer best for dine behov og din økonomi.
I tillegg til å hjelpe deg med å finne den beste advokaten for deg, kan Advokatsmart.no også hjelpe deg med å finne advokater som spesialiserer seg på spesifikke juridiske områder, som for eksempel eiendomsrett eller arverett. Dette gjør det lettere for deg å finne den rette advokaten for spesifikke behov.
Så hvis du vil spare tid og penger, samtidig som du får den beste juridiske hjelpen, er Advokatsmart.no det rette stedet for deg. Prøv tjenesten i dag og opplev hvor enkelt det kan være å finne den beste advokaten til den beste prisen. Kom i gang her.
Hvorfor bruke Advokatsmart?
- Hver måned hjelper vi tusenvis med å finne advokat
- Vi har samlet de beste og billigste advokatene på ett sted
- Du unngår å velge en dyr og dårlig advokat
- Vi gjør det enkelt å finne en advokat med gode priser
- Tjenesten er 100% gratis og uforpliktende
Trenger du en advokat? Få gratis og uforpliktende tilbud fra flere advokater her.
